Når jeg ser ti år gamle traktorer som har gått 200 timer i året, lurer jeg litt på hva det er folk driver med. Enkelte kunne ha spart mye penger på å kjøpe en brukt traktor, sier pensjonert førsteamanuensis ved Høgskolen i Hedmark, Kjell Mangerud.
Traktor-nestor Mangerud er muligens pensjonist, men har tydeligvis ikke videre planer om å lette på gasspedalen for det. Nå er han i gang med et forskningsprosjekt om mekaniseringskostnader, målt opp mot lagelighetskostnader. For at maskinkostnadene skal bli riktige, er han avhengig av å ha gode tall på restverdien på traktoren etter X antall timer og år den har vært i bruk. Så nærmest som et sideprosjekt har Mangerud møysommelig ført inn prisene på 870 traktorer, som har vært lagt ut for salg på Finn.no siden april i år.
- Jeg laget en tilsvarende modell på 1980-tallet, som har vært i bruk fram til i dag. Da fant jeg ut at en traktor falt omtrent åtte prosent i pris når du vred om nøkkelen første gang, og at den falt videre med omtrent 10 prosent av restverdien for hvert år en brukte traktoren. Men tallene jeg har fått fram nå, viser at dette ikke stemmer helt, sier Mangerud.
PRØVDE Å LUKE UT USIKKERHETERI tillegg til brukte traktorer på Finn.no, har han hentet inn nypris på traktorene fra det året de ble solgt. Til det har han brukt prisene som vi finner i Nøkkeldata på traktorer i Norsk Landbruk. Prisen på disse er justert for prisindeksen på traktorer, slik at de har fått prisen i 2016-kroner.
- Det sniker seg inn noen usikkerhetsmomenter her, for det jeg ikke vet, er om forhandlerne har oppgitt prisen på en «strippet» traktor eller en «normal traktor». Det er også et usikkerhetsmoment i om prisene som er oppgitt i Norsk Lan
