Første steg
31.05.2017
Lekemateriell er av stor betydning for leken. Barn mister fort interessen for ferdigproduserte leker. Når de får bildekk, tepper og rør som ikke har en forhåndsdefinert funksjon kan de leke i timevis.
De siste åtte årene har jeg arbeidet som omreisende kursholder og har vært på besøk i mange lekerom. Det som slår meg er mengden med tilfeldig plastleketøy man kan finne i hyllene. Når jeg snakker med pedagoger som har jobbet i barnehage en årrekke, forteller de at den store mengden leketøy er et nokså nytt fenomen. Jeg savner en refleksjon rundt denne utviklingen. Fremmer eller hemmer vi den dype leken med materialene vi tilbyr?
LEKENS MANGE ANSIKTER
Ingen årsplaner blir skrevet uten å gi leken godt med plass. «Leken er et mål i seg selv» er et mantra som går igjen. Barna leker for å kjenne den gode opplevelsen av å være hengivent oppslukt av noe. (Knoop '13) Leken kan ha mange ansikter. Det kan være de opplever lek når de
utforsker noe - fra hvordan kroppen til materialenes egenskaper virker. Det kan også være de
skaper noe etter eget hode - setter materialer sammen på nye måter og lager noe verden aldri før har sett. Det kan også være de lager fantasifortellinger som de lever seg inn i - enten i form av rollelek, eller i lek med figurer.
LEK - EN MÅTE Å TENKE PÅ
For å forstå hva barna trenger i et godt lekemiljø kan synet på lek som en form for mental tilstand, eller en måte å tenke på, inspirere. I vår nordiske, pedagogiske tradisjon er det først og fremst Birgitta Knutsdotter Olofsson som har løftet denne måten å se på lek (Olofsson '93) Når lek betraktes som en måte å tenke på, ser vi at den påvirker måten man møter verden, ser den og tar del i den.
For å gjøre lekens tankegang enda tydeligere kan den settes opp imot en annen måte å tenke på (jf. Guilfords teori om ulike tankestiler - konvergent og divergent tenkning, Haabesland og Vavik '00) La oss her kalle motsatsen til lek for den formaliserte tankegangen. Da tolker man verden slik den framstår foran øynene. Klare rammer, kontroll og grenser foretrekkes. Her er man opptatt av at det man driver med skal være fremtidsrettet og nyttig. Man foretrekker fasitsvar for å komme raskt fram til tydelige mål. Med denne tankegangen er man praktisk, styrt av ansvar og plikt. Hvis den hadde hatt en farge, ville det vært beige - den fornuftige fargen man ikke kan gjøre store feil med.
LEKENDE TANKEGANG
I det man kommer inn i et rom med lekende barn møter man en langt mer fargerik tankegang -
den lekende. «Blir du med ut å fly? » Sammen med barna kan man lette fra bakken og fly! Langt fra den formelle fasiten ser verden helt annerledes ut. Her er alt mulig, ofte fordi det er på liksom, men ikke bare: Når man ser barn få tak i materialer uten oppskrift, ser de muligheter ganske snart. «Hva kan jeg bruke denne til? » De er avhengig av materialer å eksperimentere med. Lekens tankegang skiller seg fra den formaliserte fordi man er mer opptatt a
Gå til medietLEKENS MANGE ANSIKTER
Ingen årsplaner blir skrevet uten å gi leken godt med plass. «Leken er et mål i seg selv» er et mantra som går igjen. Barna leker for å kjenne den gode opplevelsen av å være hengivent oppslukt av noe. (Knoop '13) Leken kan ha mange ansikter. Det kan være de opplever lek når de
utforsker noe - fra hvordan kroppen til materialenes egenskaper virker. Det kan også være de
skaper noe etter eget hode - setter materialer sammen på nye måter og lager noe verden aldri før har sett. Det kan også være de lager fantasifortellinger som de lever seg inn i - enten i form av rollelek, eller i lek med figurer.
LEK - EN MÅTE Å TENKE PÅ
For å forstå hva barna trenger i et godt lekemiljø kan synet på lek som en form for mental tilstand, eller en måte å tenke på, inspirere. I vår nordiske, pedagogiske tradisjon er det først og fremst Birgitta Knutsdotter Olofsson som har løftet denne måten å se på lek (Olofsson '93) Når lek betraktes som en måte å tenke på, ser vi at den påvirker måten man møter verden, ser den og tar del i den.
For å gjøre lekens tankegang enda tydeligere kan den settes opp imot en annen måte å tenke på (jf. Guilfords teori om ulike tankestiler - konvergent og divergent tenkning, Haabesland og Vavik '00) La oss her kalle motsatsen til lek for den formaliserte tankegangen. Da tolker man verden slik den framstår foran øynene. Klare rammer, kontroll og grenser foretrekkes. Her er man opptatt av at det man driver med skal være fremtidsrettet og nyttig. Man foretrekker fasitsvar for å komme raskt fram til tydelige mål. Med denne tankegangen er man praktisk, styrt av ansvar og plikt. Hvis den hadde hatt en farge, ville det vært beige - den fornuftige fargen man ikke kan gjøre store feil med.
LEKENDE TANKEGANG
I det man kommer inn i et rom med lekende barn møter man en langt mer fargerik tankegang -
den lekende. «Blir du med ut å fly? » Sammen med barna kan man lette fra bakken og fly! Langt fra den formelle fasiten ser verden helt annerledes ut. Her er alt mulig, ofte fordi det er på liksom, men ikke bare: Når man ser barn få tak i materialer uten oppskrift, ser de muligheter ganske snart. «Hva kan jeg bruke denne til? » De er avhengig av materialer å eksperimentere med. Lekens tankegang skiller seg fra den formaliserte fordi man er mer opptatt a
