Loven skal fremme virksomheters respekt for grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold i forbindelse med produksjon av varer og levering av tjenester, og sikre allmennheten tilgang til informasjon om hvordan virksomheter håndterer negative konsekvenser for grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold (§ 1). Åpenhetsloven er altså spisset mot menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold, og består av 15 paragrafer.
Rammer 8000 norske virksomheter
Loven omfatter større norske virksomheter som tilbyr varer og tjenester i Norge og i utlandet, og større utenlandske virksomheter som tilbyr varer og tjenester i Norge, og som er skattepliktige her.
Det antas at over 8000 norske virksomheter defineres som store etter kriteriene i loven.
For å oppnå lovens formål, pålegges virksomhetene å utføre aktsomhetsvurderinger for å kunne stanse, forebygge eller begrense negative konsekvenser på grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold som virksomhetene enten har forårsaket, bidratt til eller som er direkte knyttet til virksomhetenes forretningsvirksomhet, produkter eller tjenester gjennom leverandørkjeder eller forretningspartnere.
Virksomhetene pålegges å offentliggjøre redegjørelser for aktsomhetsvurderingene sine, og ved forespørsel fra allmennheten gi informasjon om hvordan de arbeider for å håndtere negative konsekvenser på grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold.
Plikten til å offentliggjøre redegjørelser inntrer først 30. juni 2023.
Advokat-debatt om åpenhet
Forbrukertilsynet får ansvar for å føre tilsyn med loven og å gi veiledning til virksomhetene.
I fjor høst pågikk en debatt blant advokater og andre i DN om åpenhetsloven. skrev at de tvilte på at den jevne forbruker vil ha forutsetninger til å vurdere godheten i
