BUSKAP
26.06.2020
Digital dermatitt er en smittsom klauvsjukdom som øker hos norske kyr. Artikkelen beskriver sjukdommen, noen resultater fra et pågående forskningsprosjekt, overvåking og forebyggende tiltak.
Digital dermatitt (DD) er en hudbetennelse i, foran eller bak klauvspalten med sår som kan være smertefulle. Sjukdommens utseende og omfang forandrer seg ofte over tid hos de enkelte dyra.
Årsaker
Sjukdommen er smittsom, og bakterier (Treponema spp.) er den viktigste årsaken. Egen motstandskraft/immunitet har også betydning for om dyra blir sjuke. Forskjeller mellom raser og genetiske forskjeller innad i de enkelte rasene inkludert NRF er påvist. Dårlig fjøshygiene gir mer DD.
Forekomst
Digital dermatitt ble først rapportert fra Italia i 1974. Nå har sjukdommen global utbredelse, først og fremst i melkekubesetninger, men også blant kjøttfe. Digital dermatitt ble første gang rapportert i en norsk melkekubesetning i 2001. Da hadde vi dårlige systemer for å registrere klauvsjukdom, men klauvskjærerne erfarte at forekomsten økte sakte. Med økt fokus på sjukdommen i klauvskjærerutdanning og ved livdyromsetning og etter at elektronisk innrapportering direkte fra klauvskjærer til Kukontrollen ble innført i 2014, så vi en rask økning i antall besetninger med innrapportert DD. I 2016 ble det registrert 138 besetninger, mens det i mai 2020 var registrert 1 330 melkekubesetninger som hadde hatt minst ett dyr med DD (ca. 17 prosent) siden 2014. Kukontrolldata viser regionale forskjeller og tyder på at sjukdommen er mest utbredt i de dyretette fylkene Rogaland og Trøndelag, mens Vestland og Troms og Finnmark er mindre rammet. Mangelfull registrering blant enkelte klauvskjærere, mangelfull innrapportering og at sjukdommen er vanskelig å oppdage når klauva er tildekket med gjødsel, tyder på at DD er enda mer utbredt.
Spredning og risikofakt
Gå til medietÅrsaker
Sjukdommen er smittsom, og bakterier (Treponema spp.) er den viktigste årsaken. Egen motstandskraft/immunitet har også betydning for om dyra blir sjuke. Forskjeller mellom raser og genetiske forskjeller innad i de enkelte rasene inkludert NRF er påvist. Dårlig fjøshygiene gir mer DD.
Forekomst
Digital dermatitt ble først rapportert fra Italia i 1974. Nå har sjukdommen global utbredelse, først og fremst i melkekubesetninger, men også blant kjøttfe. Digital dermatitt ble første gang rapportert i en norsk melkekubesetning i 2001. Da hadde vi dårlige systemer for å registrere klauvsjukdom, men klauvskjærerne erfarte at forekomsten økte sakte. Med økt fokus på sjukdommen i klauvskjærerutdanning og ved livdyromsetning og etter at elektronisk innrapportering direkte fra klauvskjærer til Kukontrollen ble innført i 2014, så vi en rask økning i antall besetninger med innrapportert DD. I 2016 ble det registrert 138 besetninger, mens det i mai 2020 var registrert 1 330 melkekubesetninger som hadde hatt minst ett dyr med DD (ca. 17 prosent) siden 2014. Kukontrolldata viser regionale forskjeller og tyder på at sjukdommen er mest utbredt i de dyretette fylkene Rogaland og Trøndelag, mens Vestland og Troms og Finnmark er mindre rammet. Mangelfull registrering blant enkelte klauvskjærere, mangelfull innrapportering og at sjukdommen er vanskelig å oppdage når klauva er tildekket med gjødsel, tyder på at DD er enda mer utbredt.
Spredning og risikofakt


































































































