NTL-magasinet
04.10.2017
I norsk fengsel har Diana (31) fått selvtillit. Det har gitt den tidligere narkotikasmugleren håp for framtida.
De siste ti årene har antall utenlandske innsatte i norske fengsler økt betraktelig. Bak statistikken er det mange personlige historier. Vi har møtt ett av menneskene. Her er historien slik Diana fortalte den til oss.
6. april 2014, norskegrensa ved Kongsvinger: Diana tviholder på rattet til Passaten. Hun småprater med lillesøsteren og datteren på halvannet år. Blikket er rettet framover. Snart er de framme. Da kan Diana senke skuldrene, få betalingen og fortsette livet som småbarnsmor i Antwerpen. Men først må hun krysse grensa fra Sverige inn i Norge.
Tatt på grensa. Som ut fra intet dukker to politibiler opp. Den ene ser hun i bakspeilet, den andre kommer rett mot henne. Fra turen startet i Belgia har Diana fryktet at dette skulle skje. Når hun har møtt ulende politibiler på motorveien, har magen strammet seg og svetten begynt å renne. Men hver gang har det gått bra - ingen politibil har stanset henne før i dag.
Det er ingen tilfeldighet at det skjer her og nå. Politiet har festet en GPS-sender under bilen hennes og fulgt kjøreruta gjennom Tyskland, Danmark og Sverige. Under reservehjulet i bagasjerommet finner politimennene det de jakter på - to og et halvt kilo kokain og seks kilo heroin.
Narkotika som Diana egentlig skulle fraktet til en leilighet i Oslo, sender henne og søsteren rett bak murene til Bredtveit fengsel og forvaringsanstalt. Datteren og søsteren var med på smuglerturen for at det skulle se ut som en normal ferie.
Barnevernet tar seg av datteren. Etter kort tid reiser hun og Dianas søster til Albania. 1985, Albania: Diana kom til verden i Laç i kommunistiske Albania 18. september 1985. Hun vokste opp som nest eldst i en muslimsk familie. Moren var hjemmeværende. Faren prøvde seg som forretningsmann gang på gang. Han solgte biler, åpnet møbelbutikk og klesforretning. Det går dårlig med forretningene.
Diana beskriver barndommen sin som svært vanskelig.
Drar hjemmefra. Da Diana var 15 år, orket hun ikke mer. Faren nektet henne å gå på skolen. Diana var redd for å bli tvangsgiftet og rømte hjemmefra til Italia, og videre til Belgia hvor søstrene etter hvert bosatte seg.
Men livet som ulovlig immigrant uten arbeidstillatelse var tøft. Hun fikk smaken på
Les opprinnelig artikkel6. april 2014, norskegrensa ved Kongsvinger: Diana tviholder på rattet til Passaten. Hun småprater med lillesøsteren og datteren på halvannet år. Blikket er rettet framover. Snart er de framme. Da kan Diana senke skuldrene, få betalingen og fortsette livet som småbarnsmor i Antwerpen. Men først må hun krysse grensa fra Sverige inn i Norge.
Tatt på grensa. Som ut fra intet dukker to politibiler opp. Den ene ser hun i bakspeilet, den andre kommer rett mot henne. Fra turen startet i Belgia har Diana fryktet at dette skulle skje. Når hun har møtt ulende politibiler på motorveien, har magen strammet seg og svetten begynt å renne. Men hver gang har det gått bra - ingen politibil har stanset henne før i dag.
Det er ingen tilfeldighet at det skjer her og nå. Politiet har festet en GPS-sender under bilen hennes og fulgt kjøreruta gjennom Tyskland, Danmark og Sverige. Under reservehjulet i bagasjerommet finner politimennene det de jakter på - to og et halvt kilo kokain og seks kilo heroin.
Narkotika som Diana egentlig skulle fraktet til en leilighet i Oslo, sender henne og søsteren rett bak murene til Bredtveit fengsel og forvaringsanstalt. Datteren og søsteren var med på smuglerturen for at det skulle se ut som en normal ferie.
Barnevernet tar seg av datteren. Etter kort tid reiser hun og Dianas søster til Albania. 1985, Albania: Diana kom til verden i Laç i kommunistiske Albania 18. september 1985. Hun vokste opp som nest eldst i en muslimsk familie. Moren var hjemmeværende. Faren prøvde seg som forretningsmann gang på gang. Han solgte biler, åpnet møbelbutikk og klesforretning. Det går dårlig med forretningene.
Diana beskriver barndommen sin som svært vanskelig.
Drar hjemmefra. Da Diana var 15 år, orket hun ikke mer. Faren nektet henne å gå på skolen. Diana var redd for å bli tvangsgiftet og rømte hjemmefra til Italia, og videre til Belgia hvor søstrene etter hvert bosatte seg.
Men livet som ulovlig immigrant uten arbeidstillatelse var tøft. Hun fikk smaken på
