Diabetesforum
15.06.2017
Dagens sykdomsbilde er ikke lenger preget av de store epidemiene, men av kroniske sykdommer (Donaldson, 2001). Mens våre besteforeldre slet med å overleve sykdom, er vår utfordring å leve med sykdom.
Diabetes er en av de kroniske sykdommene som rammer flest mennesker. I underkant av 230.000 mennesker lever med diabetes i Norge i dag. Fellesnevneren for de ulike variantene av diabetes - diabetes type 1 og 2, MODY, LADA og svangerskapsdiabetes - er at blodsukkeret svinger og må reguleres av den enkelte. Det betyr at livskvalitet og prognose i stor grad avhenger av pasientens evne til selv å påvirke de faktorene som regulerer blodsukkeret (Haug, 2010), altså være sin egen behandler. Det stiller store krav først og fremst til pasienten og de pårørende, men også til helsepersonell.
For å være til hjelp for pasienten, må vi som helsepersonell prøve å se hele samvirket av biologiske, psykologiske og sosiale faktorer. Vi må prøve å forstå hvordan disse faktorene henger sammen og påvirker både sykdommen og livet til personen som har den. For diabetes handler om så langt mer enn blodsukker, kost og fysisk trening! For noen handler det mest om følelser av skam og skyld for å ha pådratt seg en såkalt livsstilssykdom, for andre om bekymring for forverring av sykdommen og komplikasjoner, for atter andre om avmakt og sorg.
Følelser påvirker hva vi tenker og gjør og motsatt. Det er et uomtvistelig faktum at vi mennesker ikke nødvendigvis gjør det som vi vet er bra for helsen. Den største årsaken til at behandling ikke har effekt, er at vi ikke følger den opp, altså atferd (Österberg & Blasche, 2005). Denne artikkelen beskriver modellen Diamanten, og hvordan den kan bidra til en helhetlig forståelse av mestring av diabetes. Hvilke problemer gir diabetes, og hvordan kan vi som helsepersonell være til hjelp?
KLINISK HELSEPSYKOLOGI
I klinisk helsepsykologi anvendes den bio-psyko-sosiale modellen for å forstå sykdom og helse (Berge et al. , 2016). Psykologisk kunnskap og kliniske ferdigheter tas i bruk for å fremme mestring av sykdom, enten det er i behandling, rehabilitering eller palliasjon.
Et konkret eksempel er Enhet for psykiske helsetjenester i somatikken ved Diakonhjemmet Sykehus. Enheten ble etablert i 2014 som resultat av et toårig prosjekt støttet av Helsedirektoratet og ExtraStiftelsen. Diakonhjemmet Sykehus er det første sykehuset i landet som har en slik enhet, og brukerrepresentanter har vært viktige støttespillere for å løfte fram pasientens behov for helhetlig behandling der også psykologisk kompetanse og tiltak inngår (Hamre & Fjerstad, 2014).
Behandlende lege henviser til enheten dersom pasienten har psykiske plager eller trenger hjelp til å mestre sykdom eller behandlingen den krever. Pasientgrupper som henvises, er blant an
Gå til medietFor å være til hjelp for pasienten, må vi som helsepersonell prøve å se hele samvirket av biologiske, psykologiske og sosiale faktorer. Vi må prøve å forstå hvordan disse faktorene henger sammen og påvirker både sykdommen og livet til personen som har den. For diabetes handler om så langt mer enn blodsukker, kost og fysisk trening! For noen handler det mest om følelser av skam og skyld for å ha pådratt seg en såkalt livsstilssykdom, for andre om bekymring for forverring av sykdommen og komplikasjoner, for atter andre om avmakt og sorg.
Følelser påvirker hva vi tenker og gjør og motsatt. Det er et uomtvistelig faktum at vi mennesker ikke nødvendigvis gjør det som vi vet er bra for helsen. Den største årsaken til at behandling ikke har effekt, er at vi ikke følger den opp, altså atferd (Österberg & Blasche, 2005). Denne artikkelen beskriver modellen Diamanten, og hvordan den kan bidra til en helhetlig forståelse av mestring av diabetes. Hvilke problemer gir diabetes, og hvordan kan vi som helsepersonell være til hjelp?
KLINISK HELSEPSYKOLOGI
I klinisk helsepsykologi anvendes den bio-psyko-sosiale modellen for å forstå sykdom og helse (Berge et al. , 2016). Psykologisk kunnskap og kliniske ferdigheter tas i bruk for å fremme mestring av sykdom, enten det er i behandling, rehabilitering eller palliasjon.
Et konkret eksempel er Enhet for psykiske helsetjenester i somatikken ved Diakonhjemmet Sykehus. Enheten ble etablert i 2014 som resultat av et toårig prosjekt støttet av Helsedirektoratet og ExtraStiftelsen. Diakonhjemmet Sykehus er det første sykehuset i landet som har en slik enhet, og brukerrepresentanter har vært viktige støttespillere for å løfte fram pasientens behov for helhetlig behandling der også psykologisk kompetanse og tiltak inngår (Hamre & Fjerstad, 2014).
Behandlende lege henviser til enheten dersom pasienten har psykiske plager eller trenger hjelp til å mestre sykdom eller behandlingen den krever. Pasientgrupper som henvises, er blant an
