Diabetesforum
13.09.2022
Diabetisk slitasje er ikke en sykdom, det er livets gang med diabetes. Den beste måten å fange opp diabetisk slitasje på, er ikke gjennom spørreskjemaer, men gode samtaler.
Når vi som fagpersoner og forskere skal vurdere og karakterisere hvordan mennesker har det, står vi i fare for å utelate
opplevelsene. Spørreskjemaer og statistiske analyser kan avdekke viktige forhold av generell og allmenn betydning, men det individuelle og personlige aspektet blir ikke fyllestgjørende fanget opp, selv om skjemaene er stabile og konsistente (1).
I de mellommenneskelige møtene vi har i klinikken, vil det i gode samtaler alltid dukke opp tanker, refleksjoner og følelser som spørreskjemaer ikke kan avdekke. Dette kan føre til at mange viktige erfaringer ikke beskrives eller dokumenteres. Denne mangelen karakteriserer, etter min oppfatning, det vi fram til nå vet om diabetisk slitasje.
I to artikler i Diabetesforbundets medlemsblad Diabetes, drøfter jeg forskjellen på «diabetisk slitenhet» og «diabetisk slitasje». Slitenheten, som svært mange med diabetes opplever, er en øyeblikksbeskrivelse. Slitasje er derimot ikke en enhetlig tilstand, men en prosess som kontinuerlig er i endring (2,3). Det er derfor en grunnleggende forskjell på
her og nå opplevelsen av slitenhet knyttet til det å ha diabetes, og slitasjen man utsettes for gjennom et langt liv.
Slitasje er en sammenhengende prosess som påvirker både kroppen og det mentale. Vi skiller derfor vanligvis mellom den kroppslige og den mentale slitasjen.
KROPPSLIG SLITASJE
Det er påvist at personer med diabetes type 1 har forhøyede nivåer i blodet av enzymer som bryter ned bindevev (Matriks metallproteniase= MMP) (4). Bindevevet er det vanligste vevet vi har i kroppen. Det ligger mellom indre organer og annet vev, og sørger blant annet for at organene ligger på plass.
Fysioterapeut Elin Røkke har i sitt arbeid registrert slitasjen ved diabetes:
«Jeg har behandlet mange som har diabetes og et stivt bindevev. Det er omtrent som om de har på seg en for trang dykkerdrakt. Det gir smerter og krever mye energi når kroppen skal brukes.» (muntlig uttalelse) Det har også blitt observert at mennesker med en diabetesvarighet på mer enn ti år har større pustebesvær enn de med kortere diabetesvarighet. Dette fører til tap av muskulær energi og en opplevelse a
Gå til medietopplevelsene. Spørreskjemaer og statistiske analyser kan avdekke viktige forhold av generell og allmenn betydning, men det individuelle og personlige aspektet blir ikke fyllestgjørende fanget opp, selv om skjemaene er stabile og konsistente (1).
I de mellommenneskelige møtene vi har i klinikken, vil det i gode samtaler alltid dukke opp tanker, refleksjoner og følelser som spørreskjemaer ikke kan avdekke. Dette kan føre til at mange viktige erfaringer ikke beskrives eller dokumenteres. Denne mangelen karakteriserer, etter min oppfatning, det vi fram til nå vet om diabetisk slitasje.
I to artikler i Diabetesforbundets medlemsblad Diabetes, drøfter jeg forskjellen på «diabetisk slitenhet» og «diabetisk slitasje». Slitenheten, som svært mange med diabetes opplever, er en øyeblikksbeskrivelse. Slitasje er derimot ikke en enhetlig tilstand, men en prosess som kontinuerlig er i endring (2,3). Det er derfor en grunnleggende forskjell på
her og nå opplevelsen av slitenhet knyttet til det å ha diabetes, og slitasjen man utsettes for gjennom et langt liv.
Slitasje er en sammenhengende prosess som påvirker både kroppen og det mentale. Vi skiller derfor vanligvis mellom den kroppslige og den mentale slitasjen.
KROPPSLIG SLITASJE
Det er påvist at personer med diabetes type 1 har forhøyede nivåer i blodet av enzymer som bryter ned bindevev (Matriks metallproteniase= MMP) (4). Bindevevet er det vanligste vevet vi har i kroppen. Det ligger mellom indre organer og annet vev, og sørger blant annet for at organene ligger på plass.
Fysioterapeut Elin Røkke har i sitt arbeid registrert slitasjen ved diabetes:
«Jeg har behandlet mange som har diabetes og et stivt bindevev. Det er omtrent som om de har på seg en for trang dykkerdrakt. Det gir smerter og krever mye energi når kroppen skal brukes.» (muntlig uttalelse) Det har også blitt observert at mennesker med en diabetesvarighet på mer enn ti år har større pustebesvær enn de med kortere diabetesvarighet. Dette fører til tap av muskulær energi og en opplevelse a
