journalist i videnskab.dk
Winston Churchill er kjent som britenes leder under andre verdenskrig og som en av de mest innflytelsesrike politikerne på 1900-tallet.
Men den britiske statsministeren hadde også andre evner. I et essay som først nylig har dukket opp, viser Churchill inngående kjennskap til astronomi og astrobiologi - og en fremsynt tro på at vi ikke er alene i universet.
- Kunnskapen hans var overraskende god for en person som ikke er profesjonell forsker. Men det som er enda mer imponerende, var resonnementene hans, forteller den israelske astrofysikeren Mario Livio.
I en kommentar i det vitenskapelige tidsskriftet Nature har Livio analysert Churchills elleve sider lange og maskinskrevne essay om mulighetene for liv på andre planeter.
Er vi alene i universet?
Churchill skrev et førsteutkast til essayet i 1939, mens Europa sto på randen av en ny verdenskrig. Essayet var antagelig tiltenkt den britiske søndagsavisen News of The World, men det ble aldri publisert, forteller Livio.
Flere tiår senere - på slutten av 1950-tallet - reviderte Churchill essayet.
Han endret for eksempel tittelen fra Er vi alene i verdensrommet? til Er vi alene i universet?, noe som avspeiler endringer i den vitenskapelige forståelsen og terminologien, mener Livio.
Churchill ikke imponert av jordboerne
- Churchills resonnement avspeiler mange moderne argumenter i astrobiologi. Han bygger på det kopernikanske prinsippet, skriver Livio.
Det er ideen om at universet er så stort at det virker usannsynlig at jorden er det eneste stedet hvor livet har oppstått.
Churchill formulerer det slik:
- Jeg er ikke så imponert av vår sivilisasjons suksess at jeg vil tro at vi er den eneste flekken i dette enorme universet som inneholder levende, tenkende vesener.
En mann med mange evner
Det var allerede kjent at Churchill hadde evner og interesser på mange andre felt enn politikk. Han er blant annet kjent som en talentfull taler, en klarsynt historiker, billedkunstner og forfatter - noe som ga ham nobelprisen i litteratur i 1953.
Interessen for forskning og naturvitenskap var også tydelig gjennom hele Churchills liv. Som 22-åring leste han Darwins banebrytende - men i kirkens øyne kjetterske - vitenskapelige verk Artenes opprinnelse, og på 1920-tallet og 1930-tallet skrev Churchill flere populærvitenskapelige avisartikler om evolusjon, celler og fusjonsenergi.
0 Han var den første statsministeren som ansatte en forskningsrådgiver () Churchill sørget for finansiering av laboratorier, teleskoper og teknologisk utvikling. Dette førte til etterkrigstiden oppdagelser og innovasjoner innen alt fra molekylær genetikk til røntgenkrysta
