En av dem er Høyesteretts enstemmige dom HR-2020-1157-A som gjaldt lønnskrav fra en arbeidstager i suspensjonstiden, jf. arbeidsmiljøloven § 15-13 tredje ledd.
Arbeidstageren var ansatt som sykepleier i deltidsstilling, og før hun ble suspendert påtok hun seg ofte ekstravakter. Høyesterett kom til at ved fastsettingen av «den lønn vedkommende hadde på suspensjonstidspunktet», jf. § 15-13 tredje ledd, er lønnen etter arbeidsavtalen med eventuelle senere justeringer utgangspunktet.
Høyere lønnsutbetalinger fordi arbeidstageren før suspensjonen hadde påtatt seg frivillige ekstravakter, inngår ikke i beregningsgrunnlaget (avsnitt 50). Høyesterett viste til lovens ordlyd, forarbeidene og andre momenter som sammenheng i regelverket, rettstekniske hensyn og rimelighetsbetraktninger.
Arbeidstageren hadde heller ikke vært utsatt for direkte eller indirekte diskriminering, hverken på grunnlag av at hun arbeidet deltid, eller fordi hun var kvinne (avsnittene 51-57).
Varemerkeloven § 4 og innførsel av uoriginale mobiltelefonskjermer (Apple-dommen)
Høyesterett kom i enstemmig dom 2. juni 2020 - HR-2020-1142-A - til at en Iphone-reparatørs innførsel av mobilskjermer påført Apples varemerke uten samtykke, var en krenkelse av Apples enerett til varemerket, jf. varemerkeloven § 4 tredje ledd bokstav c, jf. første ledd bokstav a. Dette omtales som varemerkeforfalskninger.
Det hadde ikke betydning at de påførte varemerkene var overstrøket med tusj, da varemerkets funksjoner likevel kunne bli skadelidt ved importen. Blant annet var tusjen påført slik at den enkelt kunne fjernes.
Uttalt at praksis fra EU-domstolen er en sentral kilde ved tolkningen av varemerkeloven, se for eksempel C-206/01 (Arsenal) og C-129/17 (Mitsubishi). Høyesterett går til dels grundig inn på de relevante dommer fra Høyesterett: HR-2018-110-A (Ensilox), HR-2017-2356-A (Lilla), HR-2016-1993-A (Pangea) og HR-2016-2239-A (Route 66).
Massefordring i konkurs
Høyesteretts kjennelse i avdel
