Av Anne Cathrine Frøstrup, Kartverkssjef og leder av Varslingsutvalget
Anne Cathrine Frøstrup, leder av Varslingsutvalget, skriver i denne fagartikkelen om utvalgets arbeid og konklusjoner.
Varslingsutvalget ble nedsatt i statsråd 11. november 2016. Vi avleverte vår NOU 2018:6 «Varsling - verdier og vern» den 15. mars 2018.
Mandatet var blant annet å foreslå tiltak som kan styrke varslervernet i norsk arbeidsliv. Regler om varsling i arbeidsmiljøloven (aml) hadde virket i 10 år og erfaringer hadde vist at det kan være svært krevende å være varsler. Samtidig er varsling samfunnsnyttig. Vi skulle i lys av ytringsfriheten vurdere varsling som institutt, og ivareta interessen til både varsleren, den det varsles om - den omvarslede-, virksomheten og samfunnet.
I denne artikkelen vil jeg kort beskrive noen av de sentrale konklusjoner og forslag i vår utredning. Hele NOU-en anbefales til lesning for de interesserte!
Mandatet var knyttet til varsling i arbeidslivet. Utvalget har derfor ikke drøftet behandlingen av kritikkverdige forhold generelt i samfunnet. Det betyr at det som #metoo-kampanjen omfatter, for eksempel innen organisasjoner og partier, ikke har vært tema. Men seksuell trakassering på arbeidsplassen vil selvsagt være et kritikkverdig forhold som varslingsreglene må favne om.
Vi har hatt en omfattende kunnskapsinnsamling. Som ekspertutvalg har utvalget selv besittet bred kompetanse. I tillegg har vi snakket med og fått informasjon fra varslere, arbeidsgivere, dommere og advokater, forskere, ikke minst fra FAFO, leger og psykologer, Arbeidstilsynet og Likestillings- og diskrimineringsombudet og representanter for mediene.
Ny kunnskap
Utvalget merket seg at det er forsket mye på varsling sett fra varslerens side, både internasjonalt og nasjonalt, men at det forelå svært lite kunnskap om hvordan den omvarslede opplever varslingen og hvordan varsling påvirker forholdene i virksomheten. Arbeids- og sosialdepartementet tok tak i dette og ga Fafo i oppdrag å gjennomføre en spørreundersøkelse om disse problemstillingene. Undersøkelsen ga noen interessante resultater, men det er fortsatt behov for mer forskning om disse problemstillingene.
På initiativ fra utvalget ga Arbeids- og sosialdepartementet Oslo Economics i oppdrag å gjennomføre en samfunnsøkonomisk analyse av verdien av varsling. Også dette var nybrottsarbeid som ga spennende resultater, som jeg kommer nærmere tilbake til.
Vår viktigste læring
I svært mange tilfelle går varsling i Norge bra. Men dessverre, der det ikke går bra, kan det gå riktig ille. Det gjelder særlig for varsleren, som kan bli skadet for livet, kanskje uten at det kritikkverdige forholdet opphører. Men også virksomheten kan rammes.
Oslo Economics' samfunnsøkonomisk analyse av verdien av varsling viser at den samfunnsøkonomiske gevinsten av varsling kan være mellom en halv milliard og 12 milliarder årlig. Desto bedre prosess, desto større gevinst. Vår viktigste læring for å sikre god behandling av en varslingsprosess er derfor: Varsling har verdi. Ta varslet på alvor, ta vare på varsleren. Riktig håndtert gir varsling opphør av kritikkverdige forhold, god ivaretakelse av de impliserte og stor samfunnsøkonomisk gevinst. Sakene må løses på lavest mulig nivå.
Den ideelle varslingsprosess
Utvalget har beskrevet den ideelle varslingsprosess. I tråd med at sakene bør løses på lavest mulig nivå, er hovedgrepet at det må varsles internt først, men at man selvsagt alltid også kan varsle til offentlige myndigheter. Dersom man har prøvd internt, eller det antas ikke være hensiktsmessig, så kan man selvsagt varsle til offentligheten, via mediene.
Saker bør løses på lavest mulig nivå - ta tidlig tak
God kunnskap hos arbeidsgivere sikrer bedre håndtering av varsling fra første stund. Den viktigste kunnskap her er: Hva er innholdet i varselet - det må tas adekvate tiltak for å undersøke om det foreligger kritikkverdige forhold. Dersom man vet hvem varsler er, ta vare på varsleren. Dersom det er en varsler som ønsker konfidensialitet, så har vedkommende krav på respekt for det. I tillegg omfatter arbeidsgivers omsorgsplikt også ansvaret for den omvarslede. Denne har også krav på rettssikkerhet.
De aller fleste varslingssaker gjelder arbeidsmiljømessige og psykososiale forhold, i mange tilfeller oppgitt til å være «destruktiv ledelse». Målet må være at sakene lø
