Psykisk helse
22.06.2020
Eg misunner verkeleg dei som klagar på å vere isolerte i frå andre, i frå omverda, i frå livet som ein gong var.
Eg misunner verkeleg dei som klagar på mangel på sosial omgang i form av å treffe vener og familie, gå på kafe eller kino, eller reise på hytta for å ete kvikklunsj for den saks skuld.
Ein kan nok undre seg over kvifor eg er misunneleg på alle desse, men eg tenkjer at om dette er dei største problema i livet deira, så ville eg gladeleg bytta vekk mine med deire.
Likevel er det rart at det er desse som ropar høgast, og som må få trøstande ord frå både helseminister og statsminister, om at det blir betre, det går over, dette er ikkje for alltid, og det er nok nettopp den biten eg misunner aller mest.
F
Gå til medietEin kan nok undre seg over kvifor eg er misunneleg på alle desse, men eg tenkjer at om dette er dei største problema i livet deira, så ville eg gladeleg bytta vekk mine med deire.
Likevel er det rart at det er desse som ropar høgast, og som må få trøstande ord frå både helseminister og statsminister, om at det blir betre, det går over, dette er ikkje for alltid, og det er nok nettopp den biten eg misunner aller mest.
F


































































































