museumsdirektør, Tromsø Museum
Liv Helene Willumsen
professor i historie, UiT
Lussilangnatt måtte ingen våge seg i fjøset midnattstida. For då var det mykje underlegt å sjå og høyre, mente man på Skjervøy i Troms.
Merkedagen har lange tradisjoner i folketroa. Den kalles Lussidagen, Lussilangnatt og Lussimesse. Kveld, natt og mørke er den dramatiske rammen.
To tradisjoner
Feiringen den 13. desember av Lussidagen eller Lussi Langnatt er en sammensmelting av to tradisjoner. Den ene har sammenheng med årets grunnleggende skiftninger og kan festes til Julius Cæsar i Romerriket.
Den andre har sin rot i forfølgelsen av kristne på Sicilia i Italia, der den unge Lucia led martyrdøden den 13. desember år 304 e.Kr. Begge tradisjonene kan spores i dagens feiring av Lussidagen nord i vårt land.
Juliansk kalender
Lussidagen var innskrevet på den Julianske kalender som ble innført år 46 f.Kr. Den har navn etter den romerske keiser Julius Cæsar og var i bruk til den ble erstattet av den Gregorianske kalender i 1582 av pave Gregor XIII. Ifølge den Julianske kalender falt vintersolverv p�
