- Ja, i starten idømmer vi gjerne straffer fordi seilerne ikke kan reglene eller fordi noen havner litt på «hæla» og forårsaker en situasjon. I rundingene oppstår det gjerne situasjoner fordi seilerne ikke har planlagt hvordan de skal runde eller har et bilde av hva som skjer, sier Thomas Kresse, som er en av Norges mest erfarne dommere.
I seilsportsligaen blir seilerne fulgt av dommere som idømmer eventuelle strafferundinger. De er utstyrt med et rødt og et grønt flagg, som i de aller fleste tilfellene vises som følge av at et lag har protestert på et annet lag. Viser dommeren det røde, må båten det er blitt protesert på, foreta en strafferunding. Vises det grønne, mener dommerne at båten ikke har gjort noe galt eller at dommerne ikke har tilstrekkelig informasjon til dømme.
Tidligere inkluderte en strafferunde både en jibb og en stagvending, man skulle foreta en full 360 graders straffevending kalt entørnsstraff. I år behøver man kun å foreta en halvtørnsstraff dersom man tar straffen frivillig, det vil si en stagvending når man lenser eller en jibb når man krysser. Venter man med å ta straff til dommerne gir et rødt flagg, er det fortsatt en vanlig entørnstraff.
Bakgrunnen for denne endringen er å oppfordre seilerne til selv å ta straff i stedet for å vente på at dommerne skal bestemme seg, og at en 360 graders vending har vist seg å være en for utslagsgivende straff på de korte banene som benyttes i seilsportsligaen. Er man blitt idømt en straff, har praksis vist seg at man nærmest er sjanseløs til å ta igjen det tapte etterpå.
Kan ikke se alt
Viser dommerne det grønne flagget, kan det også bety at dommerne ikke har sett situasjonen godt nok til å kunne vurdere situasjonen.
- Ja, det er slik at dersom vi ikke er sikre i vår sak, så skal vi ikke dømme. I en slik situasjon viser vi også det grønne flagget. Det kan misforstås litt av seilerne og bidra til at vi dommere noen ganger kan føle oss litt dumme. Har det vært en klar situasjon som vi ikke har sett tilstrekkelig godt nok, hender det at vi kan få tilslengt kommentarer som «er du helt på jordet?» fra seilerne. Men årsaken til at det grønne flagget da kommer opp, er altså at vi ikke har sett situasjonen godt nok, sier Kresse.
Ofte innser det laget som er blitt påprotestert, at det har gjort en feil og foretar på eget initiativ en straffevending. Er det berøring mellom to båter, er det nesten alltid en av dem som har gjort en feil.
- Når det blir ropt protest og vist flagg fra en båt, avventer vi gjerne noen sekunder for å se om motparten foretar seg noe. Skjer det ikke noe, går vi inn og dømmer. Da gir vi den som protesterer medhold eller avviser protesten.
I noen tilfeller kan dommerne selv idømme straffer uten at noen har protestert.
- Det kan skje om vedkommende får en fordel av bevisst å bryte en regel og er klar over det. Hvis et lag er blitt idømt en strafferunde, men unnlater å utføre den, kan vi gi laget flere strafferunder og i ytterste konsekvens et sort flagg og diske det. Men det er veldig sjelden. Vi kan også dømme direkte om noen bryter regelen om ulovlig fremdrift. Men i de aller fleste tilfellene avventer vi i påvente av at et av lagene skal foreta seg noe.
Vanlig feil i starten
I starten oppstår det ofte situasjoner mellom båter som overlapper hverandre på startlinjen, og de fleste skjer gjerne som en følge av at seilerne har ulik startstrategi.
I 1. divisjon er seilerne litt mindre rutinerte, og der starter ofte noen ved å ligge stille fremme på linjen med blafrende seil, mens andre kommer sigende aktenifra. Det at båter kommer sigende og etablerer overlapp aktenifra på båter som ligger stille, er gjerne en kilde til konflikt.
I eliteserien h