Bent Høie
Helse- og sosialminister
Når jeg snakker om pasientens helsetjeneste, pleier de aller fleste å nikke. Det finnes knapt noen, verken i eller utenfor helsetjenesten, som er uenig i at pasienten må involveres mer i sin egen behandling. Men jeg er ikke helt sikker på at alle skjønner hva jeg mener. Og jeg er ikke helt sikker på at alle tror at vi greier å gjøre virkelighet av den fine retorikken. For noen frykter nemlig at det aldri kommer til å bli noe mer enn nettopp det. Fin retorikk.
Jeg hører ikke til dem! Det tror jeg heller ikke flertallet av dem som jobber i helse- og omsorgstjenesten gjør. For vi har ikke bare begynt å bygge pasientens helsetjeneste. Vi ser også at det har begynt å gi resultater.
Det skal jeg fortelle om i denne kronikken. Men la meg starte med det aller viktigste. Med selve grunnlaget.
Ikke pasienten i sentrum
Noen hevder at det å bygge pasientens helsetjeneste handler om å sette pasienten i sentrum. Men det gjør det ikke. Pasienten skal jo ikke settes noe sted. Pasienten skal møtes som en likeverdig partner. På samme nivå. I øyehøyde.
Fagfolkene som gir behandling og pleie har utdannelsen. De er ekspertene som tolker symptomene og setter diagnosene. De er, og skal fortsatt være, ansvarlige for behandling og pleie. Men vi mennesker er forskjellige. Vi opplever vår egen
