Statsråden og lederen i Kristelig folkeparti (Krf) har nemlig nettopp sagt over bordet på kontoret i barne- og familiedepartementet, at han mener det må være greit å snakke med barn om evig fortapelse. Det må bare skje på en sunn måte. Svaret på hans eget ståsted om fortapelsen kommer kontant:
- Det som er viktig for meg som politiker, og særlig siden jeg er KrFer, er at jeg holder på med politikk og ikke teologi, og så skal kirken få lov til å ta de teologiske diskusjonene selv. Derfor kommenterer jeg ikke teologiske spørsmål.
- Men du har en overbevisning?
- Det jeg ofte pleier å svare, er at jeg tror at veldig mange vil bli overrasket over hvor mange man ser i himmelen etter at man er død.
Foretrekker frikirkemenighet
Fri tanke fikk 25 åpne minutter med statsråden tidlig i november. Vi snakket da både om hans personlige livssyn, dets betydning for ham som politiker, synet på religion og livssynenes plass i det offentlige rom, lovverk og statsstøtte. Kort sagt flere saker som er på statsråden for tros- og livssynsamfunns bord.
Kjell Ingolf Ropstad er døpt i Den Evangelisk Lutherske Frikirke (Frikirken), tilbragte oppveksten på bedehuset og i Den norske kirke, men ble konfirmert i Frikirken. Deler av videregående gikk han på Drottningborg videregående skole, som drives av Norsk Luthersk Misjonssamband (NLM). Veien inn i Oslo misjonskirke Betlehem, der han er medlem i dag, gikk via venner og det han omtaler som en veldig dyktig og flott pastor, Erik Andreassen.
Senere i intervjuet peker han også på lokalene som medvirkende årsak til at han er med der. I tillegg til de gode samtalene over kaffebordet, og barne- og ungdomsarbeidet.
- Spesielt etter at vi fikk barn har det vært viktig at det har vært greie lokaler. Frikirkene er ofte litt heldigere stilt med bygg enn det noe av det Den norske kirke er.
- Det er altså ikke innholdet i troen, men noe av det praktiske rundt som trekker deg til frimenigheten?
- Ja, jeg skal innrømme det.
Ikke liberal eller konservativ
- Ser du på deg selv som konservativ?
- Nei, jeg gjør ikke det. Men det kommer an på hvordan du definerer disse merkelappene. Jeg er jo klar over at i manges øyne vil en KrFer være konservativ, sier Ropstad, før han vender tilbake til å snakke i rosende ordelag om pastoren i menigheten sin.
- Han er veldig flink til å løfte tidsaktuelle spørsmål og være tilstede i samfunnet. Nå har jeg valgt politikken. Og det er det kristne menneskesynet og verdisettet som har gjort at jeg ønsker å engasjere meg, for å gjøre samfunnet bedre.
Jeg spør hvordan Ropstad selv definerer konservativ. Han kaster et blikk bort på menighetsfelle og politisk rådgiver Elisabeth Løland som er til stede under intervjuet, før han begynner svaret med at det er et veldig godt spørsmål...
- Jeg prøver å unngå å bruke de merkelappene, «liberal» og «konservativ». Det er fordi jeg som politiker, og i hvert fall som leder av KrF, ønsker å favne alle. Både de som brenner for menneskeverd, og de som brenner for nestekjærlighet og forvalteransvar, disse grunnverdiene vi vil løfte frem.
Jeg spør om han kan forklare forvalteransvar, ettersom jeg er usikker på hvilken forvaltning Ropstad har i tankene. Det viser seg særlig å være snakk om «skaperverket».
- Det handler om å ta vare på jorda og å sikre et klima og en jordklode som den neste generasjo