Han er formidlingskonsulent ved Norsk Folkemuseum på Bygdøy i Oslo, og har sagt ja til å gi Fri tanke og Human-Etisk Forbunds generalsekretær Trond Enger en historisk innføring i den norske julefeiringas røtter. Utgangspunktet er museets utstilling «».
Og som allerede nevnt i tittelen: Det hele startet med øl.
- Vi vet lite om jula i førkristen tid, men vi vet at de drakk øl, forteller Lars Olav etter at vi har kommet oss opp til museets juleutstilling.
Den eldste sikre kilden som forteller om julefeiring er Haraldskvedet - et hyldningsdikt til Harald Hårfagre. «Ute på havet vil han drikke jul» heter det i en strofe.
- Vi vet at ordet Jul er før-kristent og at det refererte til en fest i vintermånedene. Vi antar at seremoniell drikking av øl var en viktig del av den før-kristne julefeiringen og at den trolig foregikk midtvinters, forteller vår guide.
Forskerne antar at det «å drikke jul» handlet om husholdningen og et ønske om gode avlinger i året som skulle komme. Sagaene forteller om hvordan man skålte for «godt år og fred» når ølbollen ble sendt rundt.
Fikk nytt kristent innhold
Hvordan overgangen mellom før-kristen og kristen feiring foregikk vet vi ikke sikkert. Snorre gir en mulig forklaring i Heimskringla. Han skriver at da kristendommen kom til Norge på 900-tallet, bestemte kong Håkon den gode (934-961) at den gamle juletradisjonen skulle samordnes med den kristne og legges til den datoen som på 300-tallet ble bestemt å være Jesu fødselsdag, nemlig den 25. desember.
- Strategien for å spre kristendommen, både her og andre steder, handlet ofte om å ta tradisjoner og skikker som allerede fantes, og gi det et nytt kristent innhold. Slik sikret man at overgangen fra gammel til ny tro gikk så smidig som mulig. Da Jesu fødsel ble datofestet til den 25. desember på 300-tallet, mener mange forskere at man tok utgangspunkt i den romerske feiringen Sol Invictus. Også her i Norge var det naturlig å ta utgangspunkt i en eksisterende midtvintersfeiring og tradisjonen med å «drikke jul». Det før-kristne navnet «jul» ble også videreført, forteller Lars Olav fra Folkemuseet.
Skikken med å drikke øl for å hedre gudene ble også videreført i kristen drakt. Den såkalte som ble innført i Norge fra et stykke ut på 1000-tallet, inneholdt en bestemmelse om at alle var forpliktet til å brygge øl og skåle til ære for Jesus og Maria.
I den gamle lovteksten står det at juleølet skal drikkes av bonden og bondekona på julenatta til ære for «Krist og Sankta Maria». Det var strenge straffer for de som unnlot å bry
