Norske geitebønder har satset mye. Det er mye følelser involvert i en slik saneringsprosess, sier han.
Prosjektet «Friskere geiter» startet i 2001, og målet var å kvitte seg med tre alvorlige sjukdommer: CAE, byllesjuke og paratuberkulose. På oppstartstidspunktet fantes CAE i ni av ti norske melkegeitbesetninger, byllesjuke i sju av ti og i store deler av Sør-Norge hadde geitene paratuberkulose.
- At mange av dyra var kronisk sjuke, gikk ut over både dyrevelferd, melkeytelse og kvaliteten på melka. Noe måtte gjøres, sier Lindheim, som har vært prosjektleder fra 2008 til prosjektet ble avsluttet i 2014.
SITUASJONEN MÅTTE SNUSCAE er en virussjukdom som forårsaker hjerne- og leddbetennelse. Viruset kan overføres med alle kroppsvæsker. Byllesjukebakterien gir verkebyller i lymfeknutene på geitas hode og hals. Den smitter lett mellom dyra via småsår i huden, og kan overleve i månedsvis både i fjøsmiljøet og ute på beite. Den kan dessuten en sjelden gang gi alvorlig sjukdom hos mennesker.
- På toppen av det hadde vi paratuberkulose, som på verdensbasis er en av de mest tapsbringende husdyrsykdommene. Bakterien spres med avføring og er svært motstandsdyktig, forteller veterinær Lindheim.
Starten på saneringsdugnaden var ei arbeidsgruppe hos Innovasjon Norge og en strategi for Helsetjenesten for geit mot år 2010. Det var bred enighet om at første bud var å få friske dyr.
- Geiteprodukter var i ferd med å få et dårlig rykte blant forbrukerne, og det var ikke nødvendigvis så trivelig å være geitebonde med mye sjuke dyr i besetninga, sier Lindheim.
15 år senere er i overkant av 600 geitebesetninger sanerte
