Magma
23.03.2022
2021 var året da «alle» plutselig ble opptatt av bærekraft. Magma tar et tilbakeblikk - sammen med noen av landets fremste analytikere.
- JEG SATT PÅ HJEMMEKONTORET MITT - som jeg har gjort de siste årene - og leste nyheter på nett, forteller Thina Saltvedt, som jobber med bærekraftig finansanalyse i Nordea.
Hun leste om lanseringen av den kjente IEA-rapporten fra Det internasjonale energibyrået. Innholdet var overraskende.
- Jeg må si at jeg fikk et lite hakeslepp. I rapporten sa de mer eller mindre rett ut at dersom vi skal nå 1,5-gradersmålet, må forbruket av olje, kull og gass så mye ned at det ikke vil lønne seg å sette i gang flere prosjekter. Det var et ordentlig sjokk.
Saltvedt ler. - Jeg følger med på den rapporten hvert år, og hvert år har det internasjonale energibyrået gjentatt og gjentatt at vi trenger mer olje og gass. Dette er oljeforbrukernes organisasjon, stiftet etter oljekrisen i 1973. Den jobber for deres interesser, men også mange av de store oljeprodusentlandene som Norge har omfavnet deres rapporter. Så når IEA plutselig sier at nå holder det, da ble det litt sånn: «Unnskyld, hva var det dere sa?»
Saltvedt gikk rett til IEAs nettsider og leste hele rapporten - for å forsikre seg om at journalistene hadde lest rett.
- Da skal jeg love deg at det var aktivitet her på hjemmekontoret, sier hun i dag.
2021 VAR ET DRAMATISK ÅR sett fra en analytikers side. Idet vi snakker med Thina Saltvedt, blåser det kraftig på Østlandet - et tegn på at dramatikken på ingen måte er over. Saltvedt er over gjennomsnittet opptatt av hvordan klimaet påvirker økonomien vår. Ikke minst når det gjelder hvordan vi skal leve i framtiden.
- De hendelsene vi har sett på Vestlandet og i Trøndelag i det siste, må vi si at er skremmende.
Saltvedt har gått gjennom Nordeas boligportefølje og testet den for ulike scenarioer som jordskred, flom, stormflo og havnivåstigning. 2021 var et år som også viste hvor sårbare vi er for klimaendringene, når det kommer til husene vi bor i.
- En ting er husene som står der de står, en annen ting er spørsmålet om hvor vi skal bygge i framtiden. Hvor er det trygt? Vi ser at man har lagt om en del av de naturlige vannveiene for å bygge ut, og når flommen kommer, ser vi plutselig at de finner tilbake til sine gamle løp. Det er skremmende.
Saltvedt tror ekstremværet kommer til å gjøre investorer ekstra påpasselige med å tenke langsiktig og ta hensyn til været når de satser på nye prosjekter. 2021 er et år som har gjort mange bevisst på hvor sårbare vi er for klimaendringene, mener hun.
- Det er veldig mye oppmerksomhet rundt prosjekter som kaller seg grønne. Ofte ser vi at det er ikke mangel på penger, men mangel på gode, grønne prosjekter, sier hun.
- Hva var de virkelig gode, grønne prosjektene i 2021? - Elbil er jo en satsing som virkelig har tatt av i de senere årene, og i fjor utgjorde elbiler over 60 prosent av nybilsalget. Nå ser vi også at nye energiløsninger er under utvikling for fiskeri- og shippingsektoren. Elektriske ferger er allerede satt i drift, og hydrogenferger er under testing. Vi snakker gjerne om at vi venter på det grønne skiftet, men det grønne skiftet er allerede i gang. Jeg har vært et par turer rundt i Norge i løpet av 2021. I Ålesund ser vi at rederiene leter etter nye løsninger for å få båtene over på batteri- og hybridløsninger, og batterifabrikken i Mo i Rana er snart oppe og står. Bærekraft og klima er på alles agenda.
Saltvedt tenker.
- Jeg tror særlig at sirkulærøkonomi kommer til å bli stort. I Ålesund snakket man mye om å bruke hele fisken, bruke avskjæret til dyrefôr, for eksempel. Klær har også vært på agendaen i det siste - og elektronikk. I 2021 fikk vi oppmerksomhet rundt dette med å ikke bare sende brukte klær og elektroniske produkter ut av landet og la det ende opp på en dynge i et u-land. EU begynner å stramme inn grepet. Det skal være mulig - og lønne seg - å reparere ting.
Saltvedt følger særlig obligasjonsmarkedet tett. Der har det de siste ti årene vært en sterk vekst i såkalte grønne obligasjoner.
- I Norge har vi særlig snakket om miljø og klima når vi snakker om bærekraft. Men covid-pandemien har vist særlig de sosiale konsekvensene av de tøffe tiltakene vi har måtte gjennomføre for å få bukt med spredningen av viruset. Skjevfordeling har økt ytterligere. Kvinners posisjon mange steder i verden er satt flere år tilbake. Bærekraft handler også om menneskerettigheter og likestilling. Da kommer vi igjen tilbake til dette med sirkulære løsninger.
Åpenhetsloven kommer nå i juli, og da må bedrifter rapportere ikke bare om sin egen rolle, men om hele produksjonsog leverandørkjeden. Det handler om at menneskerettigheter og arbeidsforhold blir tatt på alvor ved produksjon av varer og tjenester. I tillegg har vi blitt mer opptatt av hva som skjer når vi er ferdige med å bruke produktene vi kjøper. Kan de gjenbrukes, eller selges de på billigsalg til et u-land, der de ender på en søppeldynge? Disse problemstillingene har fått økende interesse i det siste, og det er bra.
Hun nevner presidentvalget i USA som en annen viktig faktor for det grønne skiftet, avhengig av at Joe Biden får gjennom pakkene sine. I dem ligger også mange viktige grønne endringer.
- Det positive med Glasgow-møtet var at så mange land ble enige om 1,5-gradersmålet. Vi ser mye engasjement fra bedrifter, næringslivet og finansmarkedet. Her hjemme så vi det i et mindre format under Arendalsuka. Det var først politikerne som dro. Nå ser vi at det er minst like mye næringslivs- og finansfolk som er der. Det er et positivt tegn. Man får push fra flere hold.
- JEG TROR AT VI OM få år vil gå bort fra å snakke om grønne selskaper, fordi det i framtiden vil være tydeligere at man må ha en bærekraftig forretningsmodell for å overleve p�
Gå til medietHun leste om lanseringen av den kjente IEA-rapporten fra Det internasjonale energibyrået. Innholdet var overraskende.
- Jeg må si at jeg fikk et lite hakeslepp. I rapporten sa de mer eller mindre rett ut at dersom vi skal nå 1,5-gradersmålet, må forbruket av olje, kull og gass så mye ned at det ikke vil lønne seg å sette i gang flere prosjekter. Det var et ordentlig sjokk.
Saltvedt ler. - Jeg følger med på den rapporten hvert år, og hvert år har det internasjonale energibyrået gjentatt og gjentatt at vi trenger mer olje og gass. Dette er oljeforbrukernes organisasjon, stiftet etter oljekrisen i 1973. Den jobber for deres interesser, men også mange av de store oljeprodusentlandene som Norge har omfavnet deres rapporter. Så når IEA plutselig sier at nå holder det, da ble det litt sånn: «Unnskyld, hva var det dere sa?»
Saltvedt gikk rett til IEAs nettsider og leste hele rapporten - for å forsikre seg om at journalistene hadde lest rett.
- Da skal jeg love deg at det var aktivitet her på hjemmekontoret, sier hun i dag.
2021 VAR ET DRAMATISK ÅR sett fra en analytikers side. Idet vi snakker med Thina Saltvedt, blåser det kraftig på Østlandet - et tegn på at dramatikken på ingen måte er over. Saltvedt er over gjennomsnittet opptatt av hvordan klimaet påvirker økonomien vår. Ikke minst når det gjelder hvordan vi skal leve i framtiden.
- De hendelsene vi har sett på Vestlandet og i Trøndelag i det siste, må vi si at er skremmende.
Saltvedt har gått gjennom Nordeas boligportefølje og testet den for ulike scenarioer som jordskred, flom, stormflo og havnivåstigning. 2021 var et år som også viste hvor sårbare vi er for klimaendringene, når det kommer til husene vi bor i.
- En ting er husene som står der de står, en annen ting er spørsmålet om hvor vi skal bygge i framtiden. Hvor er det trygt? Vi ser at man har lagt om en del av de naturlige vannveiene for å bygge ut, og når flommen kommer, ser vi plutselig at de finner tilbake til sine gamle løp. Det er skremmende.
Saltvedt tror ekstremværet kommer til å gjøre investorer ekstra påpasselige med å tenke langsiktig og ta hensyn til været når de satser på nye prosjekter. 2021 er et år som har gjort mange bevisst på hvor sårbare vi er for klimaendringene, mener hun.
- Det er veldig mye oppmerksomhet rundt prosjekter som kaller seg grønne. Ofte ser vi at det er ikke mangel på penger, men mangel på gode, grønne prosjekter, sier hun.
- Hva var de virkelig gode, grønne prosjektene i 2021? - Elbil er jo en satsing som virkelig har tatt av i de senere årene, og i fjor utgjorde elbiler over 60 prosent av nybilsalget. Nå ser vi også at nye energiløsninger er under utvikling for fiskeri- og shippingsektoren. Elektriske ferger er allerede satt i drift, og hydrogenferger er under testing. Vi snakker gjerne om at vi venter på det grønne skiftet, men det grønne skiftet er allerede i gang. Jeg har vært et par turer rundt i Norge i løpet av 2021. I Ålesund ser vi at rederiene leter etter nye løsninger for å få båtene over på batteri- og hybridløsninger, og batterifabrikken i Mo i Rana er snart oppe og står. Bærekraft og klima er på alles agenda.
Saltvedt tenker.
- Jeg tror særlig at sirkulærøkonomi kommer til å bli stort. I Ålesund snakket man mye om å bruke hele fisken, bruke avskjæret til dyrefôr, for eksempel. Klær har også vært på agendaen i det siste - og elektronikk. I 2021 fikk vi oppmerksomhet rundt dette med å ikke bare sende brukte klær og elektroniske produkter ut av landet og la det ende opp på en dynge i et u-land. EU begynner å stramme inn grepet. Det skal være mulig - og lønne seg - å reparere ting.
Saltvedt følger særlig obligasjonsmarkedet tett. Der har det de siste ti årene vært en sterk vekst i såkalte grønne obligasjoner.
- I Norge har vi særlig snakket om miljø og klima når vi snakker om bærekraft. Men covid-pandemien har vist særlig de sosiale konsekvensene av de tøffe tiltakene vi har måtte gjennomføre for å få bukt med spredningen av viruset. Skjevfordeling har økt ytterligere. Kvinners posisjon mange steder i verden er satt flere år tilbake. Bærekraft handler også om menneskerettigheter og likestilling. Da kommer vi igjen tilbake til dette med sirkulære løsninger.
Åpenhetsloven kommer nå i juli, og da må bedrifter rapportere ikke bare om sin egen rolle, men om hele produksjonsog leverandørkjeden. Det handler om at menneskerettigheter og arbeidsforhold blir tatt på alvor ved produksjon av varer og tjenester. I tillegg har vi blitt mer opptatt av hva som skjer når vi er ferdige med å bruke produktene vi kjøper. Kan de gjenbrukes, eller selges de på billigsalg til et u-land, der de ender på en søppeldynge? Disse problemstillingene har fått økende interesse i det siste, og det er bra.
Hun nevner presidentvalget i USA som en annen viktig faktor for det grønne skiftet, avhengig av at Joe Biden får gjennom pakkene sine. I dem ligger også mange viktige grønne endringer.
- Det positive med Glasgow-møtet var at så mange land ble enige om 1,5-gradersmålet. Vi ser mye engasjement fra bedrifter, næringslivet og finansmarkedet. Her hjemme så vi det i et mindre format under Arendalsuka. Det var først politikerne som dro. Nå ser vi at det er minst like mye næringslivs- og finansfolk som er der. Det er et positivt tegn. Man får push fra flere hold.
- JEG TROR AT VI OM få år vil gå bort fra å snakke om grønne selskaper, fordi det i framtiden vil være tydeligere at man må ha en bærekraftig forretningsmodell for å overleve p�
