Fagpressenytt

D et var et stykke kylling med huden på.
Une Bastholm forteller om middagen da hun ikke lenger klarte å ignorere at det på tallerkenen foran henne hadde vært et levende, flaksende, klukkende dyr. Hun var tolv.
- Det var mer en følelse enn en mening; jeg bare hadde ikke lyst på den maten. Jeg sa ifra at jeg ikke ville spise sånt mer, så spiste jeg kjøttkaker og sånn kanskje en uke eller to til, altså mat som ikke så ut som kjøtt på samme måten. Og så slutta jeg med det og.
- En uke eller to? Det var ikke lenge.
- Nei, altså, f70oreldrene mine syntes ikke det var så praktisk i starten, så det er mulig de ymta litt frempå at jeg ikke var helt konsistent på det. Så ble jeg konsistent, men på motsatt måte enn de håpa på.
Stortingets yngste partileder og eneste stortingsrepresentant for Miljøpartiet De Grønne (MDG) ler.
- Det tok litt tid, men nå er både mor og søster vegetarianere.
UNE BASTHOLM har to dialekter. Da hun sluttet å spise kjøtt, bodde familien i Bodø, hvor de hadde flyttet fra Trøndelag, og senere bar det tilbake til Trondheim. Resultatet er at hun snakker enten trønder eller nordlending, avhengig av hvem hun snakker med (til media snakker hun trønder). Denne uvanlige kombinasjonen illustrerer på en måte godt Bastholms uvanlighet ellers også: Egenskaper som ikke er så sjeldne i seg selv, men som man sjelden finner i samme person. For å ta et eksempel: Bastholm beskrives av sine kolleger som en grundig politiker; en person som i større grad enn mange andre er opptatt av å sette seg inn i en sak før hun mener noe. Dette samtidig som hun er bevisst på at enhver time som brukes på tenking og drøfting er en time som ikke brukes på å gjøre noe med problemene.
- Jeg er veldig dårlig til å være passasjer. Selv om jeg er fra akademikerfamilie og har akademikerbakgrunn, så må jeg veldig fort fra å ha kunnskap til å være med å handle.
Etter endt studietid i Tyskland og Wales kom Bastholm hjem til Trondheim og irriterte seg over hvor vanskelig det var å f�