Magasinet Forskningsetikk
14.06.2018
En kjemiker, en traumeforsker og en medieforsker har ansvaret for å lede de forskningsetiske komiteene NENT, NESH og NEM de neste fire årene. Forskningsetikk har spurt dem om hva som er de største forskningsetiske utfordringene vi står overfor i dag.
ØYVIND MIKKELSEN • NENT - Komité for naturvitenskap og teknologi • Kjemiker og professor ved Institutt for kjemi ved NTNU.
• Fortsetter som leder i NENT i fire år til.
- Ny teknologi.
Teknologiutviklingen går veldig raskt, det er vanskelig å klare å følge med på hva teknologien faktisk kan brukes til. Droneteknologi kan være kjempenyttig i redningsaksjoner, men kan også brukes i krigføring. Det gjelder å henge med og faktisk forstå hvilke bruksområder ny teknologi har.
En annen utfordring, i hvert fall for universitetsmiljøene, er at oppdragsforskning blir en stadig større del av hverdagen. En utforing her er spesielt oppdragsforskning som er tungt brukerstyrt med lite rom for eksempelvis metodevalg eller gir begrensinger som kan påvirke muligheten for kvalitetssikring. Jobber man i SINTEF eller andre institutter så opprettes som regel kontraktene på det organisatoriske planet, hele forskningsinstituttet står bak. På universitetet kan en enkeltforsker påtas seg lignende forskningsaktivitet. Det gir en sårbarhet i systemet i forhold til uavhengigheten. Her skjer det mye bra i forhold til å bevisstgjøre forskere, men det er fortsatt viktig å jobbe med. Det er snakk om mye penger og tunge aktører, og forskere som er under press til å hente inn eksterne midler. Undervisning kan være delvis finansiert av eksterne oppdrag, man er veldig avhengig av disse pengene. Her er det viktig med refleks
Les opprinnelig artikkel• Fortsetter som leder i NENT i fire år til.
- Ny teknologi.
Teknologiutviklingen går veldig raskt, det er vanskelig å klare å følge med på hva teknologien faktisk kan brukes til. Droneteknologi kan være kjempenyttig i redningsaksjoner, men kan også brukes i krigføring. Det gjelder å henge med og faktisk forstå hvilke bruksområder ny teknologi har.
En annen utfordring, i hvert fall for universitetsmiljøene, er at oppdragsforskning blir en stadig større del av hverdagen. En utforing her er spesielt oppdragsforskning som er tungt brukerstyrt med lite rom for eksempelvis metodevalg eller gir begrensinger som kan påvirke muligheten for kvalitetssikring. Jobber man i SINTEF eller andre institutter så opprettes som regel kontraktene på det organisatoriske planet, hele forskningsinstituttet står bak. På universitetet kan en enkeltforsker påtas seg lignende forskningsaktivitet. Det gir en sårbarhet i systemet i forhold til uavhengigheten. Her skjer det mye bra i forhold til å bevisstgjøre forskere, men det er fortsatt viktig å jobbe med. Det er snakk om mye penger og tunge aktører, og forskere som er under press til å hente inn eksterne midler. Undervisning kan være delvis finansiert av eksterne oppdrag, man er veldig avhengig av disse pengene. Her er det viktig med refleks
