Fagpressenytt

Det har forundret meg at det meste som foregår inne i kroppen min skjer uten at jeg merker så mye til det. Jeg trenger derfor ikke å anstrenge meg for å være sikker på at det står bra til «der inne». Jeg må selvfølgelig treffe noen tiltak som å spise, tømme tarmene for avfallsstoffer, og passe på at det ikke blir for kaldt eller for varmt, men prosessene i kroppen holder meg i live 24 timer i døgnet. Det har jeg stolt på både når jeg har vært våken, når jeg sover, og hver eneste dag så lenge jeg har levd.
Det er egentlig ganske fantastisk at vi er utstyrt med livsopprettholdende prosesser som trasker og går uten at vi trenger å bry oss særlig mye om det. Vi har noen vage fornemmelser av at det foregår noe i tarmsystemet og i magen. Vi kan kjenne at hjertet slår, og at pulsfrekvensen øker når vi er fysisk aktive eller blir stresset av påvirkninger og følelser. Men, vi kjenner ikke at nyrene våre stabiliserer væske og elektrolyttbalansen, at leveren bryter ned avfallsstoffer, eller at bukspyttkjertelen produserer insulin i mengder som passer akkurat til det kroppen trenger. Vi sanser og registrerer også verden rundt oss, men har ingen direkte opplevelse av den kompliserte transporten av signaler som foregår i nervesystemet, i ryggraden og i hjernen.

FANTASTISK URVERK
For et fantastisk urverk kroppen egentlig er. Utstyrt med 37 billioner celler (1) - små fabrikker, ofte med spesialiserte funksjoner - kan vi overlate de viktige prosessene som holder liv i oss til indre mekanismer og systemer. Det gjør oss i stand til å ha fokus på det vi liker å drive med, på omgivelsene rundt oss, og på andre mennesker. Denne medfødte, selvgående automatikken er, etter min oppfatning, selve kjernen og grunnlaget for livene våre. Vi er utstyrt med svært avanserte organer, og de sikrer at vi kan engasjere oss i nesten hva som helst. Vi trekkes mot situasjoner og opplevelser, fra de enkle og trygge til de hasardiøse og utfordrende. Uten å reflektere over at vi er avhengige av at organene i kroppen gjør jobben sin, er vi virksomme fra vi står opp om morgenen til vi går til køys om kvelden.
Vi arbeider, aktiveres og underholdes på ulike arenaer, og de mest dristige av oss har også glede av å flytte grensene for det vi andre
VAKTMESTER
De automatiserte prosessene som hele tiden foregår i kroppene våre, har vi et avslappet forhold til. Det er helt umulig å ha oppmerksomheten rettet mot dette hele tiden. I korte glimt kan vi fange opp, og forstå, at det foregår noe «under skallet», men omtrent i samme øyeblikk flytter vi