Frykt for usunn stråling fulgte med datamaskinene da de ble vanlige på jobb og hjemme. Da var det strålingen fra skjermene som skulle være farlig - og skjermfiltre ble satt på som vern. Ny teknologi blir fulgt opp av forskning. Allerede på slutten av 1980-tallet kom studiene som viste at skjermstrålingen var for lav til å utgjøre helsefare. Og folk fikk jo heller ikke stråleskader.
Så kom mobiltelefonen, wifi og 2G - med nye bekymringer.
Hver gang den trådløse teknologien tok et nytt G-steg, har mønsteret gjentatt seg. Vi tar begeistret i bruk teknologi vi ikke helt forstår, men som er effektiv, nyttig og raskt uunnværlig. Noen vegrer seg mot det nye, uroer seg for helsefare, andre protesterer høyt.
Og hver gang følger forskerne på. «Jo, vi vet at den forrige teknologien ikke ga helseplager, men det er fortsatt ting som må undersøkes med den nye,» sier de, og setter i gang nye studier.
Slik fortsatte det gjennom 3G og 4G, og nå med 5G.
Mange typer studier i mange ulike forskermiljøer
Forskere i mange land har gjort små og store studier, på ulike former for mulige helseplager. De har undersøkt folk, gjort eksperimenter på laboratoriene, undersøkt celler, vev og svulster og sett på helsestatistikk. Og som forskere skal gjøre: vurdert og etterprøvd hverandres forskning. Helseorganisasjoner nasjonalt og globa
