- Hvor kommer du fra, sa du? Bok og Bibliotek? Bibliotek, ja. Vet du hva jeg fikk oppleve på Deichman i går? Diktsamlingene til Einar Skjæraasen står ikke fremme i hyllene lenger!
(Foto: Kjetil Ree)
Jan Erik Vold har sett det som en del av sin livsoppgave å sørge for at dikterne ikke blir glemt. Og hvis diktbøker må hentes opp fra magasinet - ja, da er de på vei mot glemselen.
- De sier at bøker utgitt før 2006 ikke skal stå fremme i hyllene lenger. Jeg spurte om Hofmo også var ute, men de gjør unntak. Men dikteren Einar Skjæraasen er da en elsket mann og tilhører kanon, som det heter, sier Vold - han uttaler kanon ironisk med trykk på første stavelse. Han snakker ikke helt som når han leser dikt, men det er ekkoer av det - og stemmen har hans spesielle klang. Bok og Biblioteks lesere burde fått ham på bånd, men det kan vi dessverre ikke tilby.
- Jeg synes også det er gærn't at bibliotekene skal bli show business-sentraler. En bok er en bok, og du behøver ikke lage sirkus av alt.
Det formørkede fedreland
76-åringen kommer rett fra svømming på Domus Athletica oppe ved Blindern. Riktignok ikke med blåtrikken, men med bil - man får vel ikke alt. Han har ikke bare skrevet om Briskebytrikken, men om offentlige bad også. I den nyeste diktsamlingen hans, Store hvite bok å se fra 2011, er han og klassekameraten Jan på Bislet Bad og svømmer. Jan står med armene i vinkel ved bassenget og hustrer før skal han hoppe nedi:
Vi var elleve
år. Visste ikke
hva lykke
var. Men det var det vi var
Vold har badebuksen og håndkle i en plastpose, viser frem innholdet. Badebuksen er blå, håndkleet ubestemmelig gråblått.
- Hvorfor er du så opptatt av å trekke andre, ofte avdøde, forfattere inn i lyset - som Kristofer Uppdal, Gunvor Hofmo, Ruth Maier, Henry Parland, Kate Næss, TVs Sverre Udnæs og mange flere?
- Det må gjøres. Hvis ingen andre gjør det, og jeg er i stand til å gjøre det, så gjør jeg det.
- Er det et dannelsesprosjekt?
- Jeg pleier å kalle det: folkeopplysning i det formørkede fedreland.
- Jeg har merket meg at du trekker både mannlige og kvinnelige poeter frem i lyset, både diktere som skrev arkaisk nynorsk - som Uppdal - og riksmål - som Orvil. Og det ser ikke ut til å spille noen rolle om det går på frie vers, eller bundne verseføtter
- Er det bra, så er det bra. Jeg har aldri behøvd å slå et slag for Kjell Askildsen, det er det andre som gjør, det er ikke nødvendig å gå i bresjen for Dag Solstad heller. Men Sverre Udnes og Kate Næss var lite omtalt, og om Gunvor Hofmo var det blitt stille før jeg fikk adgang til de etterlatte papirene hennes og la fram Hofmos livshistorie i Mørkets sangerske. Du vet at hun bare ga ett intervju i hele sitt liv, den høsten hun debuterte? Det ligger en sterk visshet om sin egenart i at hun nektet å la seg intervjue i alle årene etterpå. Beundringsverdig er det at hun klarte å gjennomføre sitt liv og overvinne sitt mørke; det gjorde Olav H. Hauge også. Det gjør en glad som menneske. Det var Gidske Anderson som intervjuet henne - du vet hun som ble stemmen fra Paris i NRK. Jeg traff dessverre aldri Gidske Anderson, hun visste sikkert mye om sin jevnaldrende Gunvor Hofmo.
Norsk dovenskap
- Du skriver ikke bare om de som trenger drahjelp, men også om de uhyre etablerte. Men med en personlig tone. Hvor stor er Wergela