Ei viktig side ved dagens femårige grunnskolelærerutdanning, er at den skal styrke lærerprofesjonens endrings- og utviklingskompetanse. De nyutdanna lærerne skal forvalte- og videreutvikle den norske skolen inn i framtida. Det er ikke behov for nok en ny reform i norsk lærerutdanning, som noen antyder, men å anerkjenne den utdanninga de nyutdanna lærerne fra de femårige grunnskolelærerutdanningene har fått.
Vi på lærerutdanningene har behov for å synliggjøre den kompetansen utdanningene gir, ikke minst å få tydeligere fram hvorfor det er viktig at elevene i skolen møter lærere med femårige, integrerte masterutdanninger. Det er viktig å minne om årsakene til at vi i Norge gikk vekk fra allmennlæreren som skulle undervise i alle fag og på alle trinn uten å ha formell kompetanse i alle undervisningsfagene sine. Videre hvorfor vi gikk for en trinndeling av lærerutdanningene (grunnskolelærerutdanning 1.-7. og 5.-10. trinn, samt lektorutdanning 8.-13. trinn), og ikke minst, hvorfor vi innførte integrerte femårige masterutdanninger for grunnskolelærere.
Noe av bakgrunnen er å lese i St.meld. nr. 11 (2008-2009) «Læreren Rollen og utdanningen» hvor det kommer klart fram at den tidligere allmennlærerutdanninga var for brei til å gi lærerkandidatene nødvendig faglig og pedagogisk kompetanse for alle trinn og fag i skolen. Undersøkelser viste også at de tidligere lærerutdanningsreformene ikke bidro til at ny kunnskap om læring og skoleutvikling ble tatt systematisk i bruk i skolen.
For å styrke kvalitet og relevans i utdanning av lærere ble det derfor bestemt å etablere fireårige differensierte lærerutdanninger med ulike innretninger der en på 1.-7. trinn la vekt på begynneropplæring og normalt fire undervisningsfag hvor norsk og matematikk var obligatoriske.
