I 20-årene tenkte jeg nok ikke så grundig over hvordan min pensjonisttilværelse skulle se ut. Bortsett fra at jeg ønsket å tilbringe mine siste leveår med mulighetene til å kunne reise og se spennende steder. Dette forutsetter at man har både helse og økonomi til det. Etter som årene har gått, ser jeg at sannsynligheten for dette er liten etter et langt liv på gulvet. Jeg har valgt å jobbe med mennesker, da jeg føler det er verdifullt. Det kjennes godt å kunne gjøre dagen litt bedre for andre. Det gir en tilfredshet å se at min kompetanse gjør at et annet menneske får økt sin livskvalitet. Det gir mye å jobbe med mennesker, men det gir ikke smør på brødskiva.
* Beate flyttet fra sønnene for å ordne opp i gjelda. Da storgevinsten i Lotto