Fri tanke
23.02.2018
«Lucifer-effekten»: Når helt vanlige mennesker gjør ondskapsfulle handlinger.
THE STANFORD PRISON EXPERIMENT:
Tjuefire unge menn var i august 1971 samlet i en kjeller i psykologibygget ved Stanford Universitet i USA. Mot betaling hadde studentene sagt seg villige til å være med på et forskningseksperiment. De hadde blitt plukket ut blant flere søkere, var screenet og vurdert som alminnelige personer, uten sykdommer eller kriminell bakgrunn. Halvparten skulle være fangevoktere mens de andre skulle være fanger.
Fangevokterne ble utstyrt med køller, uniformer og solbriller (for å unngå øyekontakt) og hadde normal arbeidsdag på åtte timer. Fangene derimot, ble kledd i nedverdigende kjortellignende fangdrakter, med en slags strømpe på hodet. De ble plassert sammen tre og tre i kummerlige celler, fikk lite mat og ble bare tiltalt med fangenummer.
ØKENDE FRUSTRASJON blant fangene gjorde det vanskelig for fangevokterne å kontrollere dem. Selv om de hadde fått beskjed om ikke å bruke fysisk vold, begynte de likevel med fysiske sanksjoner for å håndtere fangene. I begynnelsen tvang vokterne dem til å ta armhevinger, beordret dem til å kle av seg, nektet dem toalettbesøk og fjernet madrassene slik at ulydige fanger måtte sove på betonggulvet. Etter hvert ble de stadig mer voldelige. Blant fangene økte frustrasjonen enda mer; den første fangen fikk nerv
Gå til medietTjuefire unge menn var i august 1971 samlet i en kjeller i psykologibygget ved Stanford Universitet i USA. Mot betaling hadde studentene sagt seg villige til å være med på et forskningseksperiment. De hadde blitt plukket ut blant flere søkere, var screenet og vurdert som alminnelige personer, uten sykdommer eller kriminell bakgrunn. Halvparten skulle være fangevoktere mens de andre skulle være fanger.
Fangevokterne ble utstyrt med køller, uniformer og solbriller (for å unngå øyekontakt) og hadde normal arbeidsdag på åtte timer. Fangene derimot, ble kledd i nedverdigende kjortellignende fangdrakter, med en slags strømpe på hodet. De ble plassert sammen tre og tre i kummerlige celler, fikk lite mat og ble bare tiltalt med fangenummer.
ØKENDE FRUSTRASJON blant fangene gjorde det vanskelig for fangevokterne å kontrollere dem. Selv om de hadde fått beskjed om ikke å bruke fysisk vold, begynte de likevel med fysiske sanksjoner for å håndtere fangene. I begynnelsen tvang vokterne dem til å ta armhevinger, beordret dem til å kle av seg, nektet dem toalettbesøk og fjernet madrassene slik at ulydige fanger måtte sove på betonggulvet. Etter hvert ble de stadig mer voldelige. Blant fangene økte frustrasjonen enda mer; den første fangen fikk nerv
