Vi befinner oss på Humanistisk Ungdoms sommerleir i månedsskiftet juli-august i år. Rebecca Ponce (20) løper småpanisk rundt. HUs nestleder, og festansvarlig for anledningen, bærer brusflasker gjennom lokalet og plasser dem på et bord med gullduk. Så mye pynt som skal henges opp. Så mye snacks som skal settes frem. Men så lite tid!
I et hjørne står gruppeledere og pumper luft i ballonger, og knyter ballongknuter så fingertuppene blør. Nok en sommerleir nærmer seg slutten, og skal på tradisjonelt vis avsluttes med en storslagen fest.
Det er viktig for Ponce at det skal bli en god opplevelse for de 130 deltagerne som er samlet på leir på Ringerike Folkehøgskole i Hønefoss. Selv hadde hun ikke klart seg uten fellesskapet hun har blitt en del av her.
ISOLERT OG UTFRYST
- Jeg meldte meg inn i HU på 15-årsdagen min. Jeg var veldig trygg på hva jeg sto for, og meldte meg inn så fort jeg overhode kunne. Men sosialt var jeg både sjenert og usikker. Derfor tok det ett år før jeg turte å melde meg på sommerleiren. Jeg hadde knapt venner hjemme, så hvorfor skulle det bli annerledes på leir?
Fem sommerleire senere kan hun trygt slå fast at det ikke var grunn til bekymring. Hun ble overøst med klemmer og smil, og tatt imot av nye mennesker som om de hadde vært hennes venner hele livet.
- Det var stort for meg som kom fra en liten bygd på Jæren hvor jeg ikke kjente noen andre som tenkte som meg. Her møtte jeg «mine folk». Da leiren var over hadde jeg ikke lyst å reise hjem til den personen jeg måtte være hjemme. Hvis jeg trivdes så godt med den jeg var under leiruka, hvorfor kunne jeg ikke alltid være slik?
Hjemme hadde hun stengt seg inne i en boble. Isolert seg på rommet sitt, spilte dataspill og chattet med folk på internett. På skolen opplevde Ponce å bli fryst ut av sine medelever.
VIL DELE OPPLEVELSEN
Etter å ha blitt «HU-frelst» på sommerleir bestemte Ponce seg for å gjøre noe med situasjonen. Hun tok verv i HU og ble med på alle arrangementer i ungdomsorganisasjonens regi.
- HU var en enorm kontrast til alt jeg tidligere hadde opplevd. Det var en helt ny verde
