journalist Universitetet i Stavanger
En avis konkluderte med at navnet Jan var på skurketoppen etter å ha gått gjennom dommer avsagt i Stavanger byrett.
- Her har vi et klassisk eksempel på rot med absolutte kontra relative tall, påpeker statistikkprofessor Jan Terje Kvaløy ved Universitetet i Stavanger.
Absolutte tall er de tallene vi får når vi teller. Relative tall er de som er satt i forhold til andre tall.
- Journalisten har bare sett hvor mange dømte som heter Jan, men ikke hvor mange som heter Jan totalt sett. Gjør vi det, ser vi at Jan er det vanligste mannsnavnet i Norge. Derfor er det ikke overraskende at det også er det vanligste navnet på dømte, sier professoren.
Han påpeker at dersom vi skal finne ut om de som heter Jan har større tilbøyelighet til å være kriminelle enn andre, må vi se på om prosentandelen av Jan blant kriminelle er større enn i befolkningen for øvrig.
Ikke-tilfeldige data
Konklusjoner på bakgrunn av ikke-representative data er en annen statistisk fallgruve.
Kvaløy understreker at dersom vi ønsker å finne ut noe om en hel populasjon, for eksempel innbyggerne i Norge, er det ikke mulig å spørre alle. Vi må nøye oss med å spørre en del av innbyggerne.
