Førerløse biler er kanskje det mest nærliggende å tenke på når det er snakk om kunstig intelligens (KI). Både når vi snakker om hva som er bra med det - og når vi snakker om hva som kan gå galt uten mennesker bak rattet eller spakene.
Bilene er selvfølgelig lært opp til å klare seg i trafikken, men det mest revolusjonerende er at de skal lære mens de kjører og dermed bli enda bedre sjåfører etter hvert.
Kunstig intelligens på sykehus og legekontor
Langt fra alle kunstige intelligenser er like synlige som en bil du kan risikere å støte på i trafikken.
Og de er ikke bare i stand til å erstatte mennesker. En kunstig og selvlærende intelligens kan også erstatte tradisjonelle data-algoritmer i for eksempel MRI-skannere som lager bilder av hjernen din.
Og i fjor godkjente det amerikanske Food and Drug administration (FDA) bruk av kunstig intelligens til å avsløre lidelsen diabetisk retinopati. Dette er en sykdom på netthinnen som rammer diabetikere.
- Dette er revolusjonerende, sier matematiker Anders Hansen.
Han er professor ved Universitetet i Oslo, men tilbringer mesteparten av tiden sin ved University of Cambridge, der han leder sin egen forskningsgruppe på kunstig intelligens.
- Det betyr at man nå kan benytte dette i kommersiell sammenheng, sier Hansen.
Diabetespasientene kan da komme til klinikken og ta et bilde av øyeeplet. Men det er ikke en lege eller optiker som analyserer bildet. Det er en kunstig intelligens-algoritme som spytter ut et svar basert på hva den selv har lært seg å se etter.
Enten er hornhinnen frisk eller så er den rammet av diabetisk retinopati.
- Den er bedre enn meg, og jeg er en veldig erfaren hornhinne-spesialist, sier oppfinneren Michael Abramhoff til nettavisen NPR.
Hva er kunstig intelligens?
Kunstig intelligens (KI), på engelsk artificial intelligence (AI), er datasystemer som kan gi en mest mulig intelligent oppfattelse, resonner
