Første steg
03.12.2021
Barn bruker humor for å få oppmerksomhet og utfordre grenser, men også for å få venner, utvikle språket og gi hverdagen mening, viser en studie. Slik bruker de humor i Smååsane barnehage.
D et er viktig at vi som jobber i barnehagen, er bevisste på at vi er med på å skape og begrense barnas rom til å bruke humor i barnehagen, sier enhetsleder Petter Ruenes Jensen i Smååsane barnehage i Vennesla kommune.
Han har tatt master ved Universitetet i Agder om barns møte og opplevelse med humor i barnehagen.
KROPPSHUMOR OG FANTASISPRÅK
Barn synes det er artig med kroppshumor, som tiss, bæsj og promp, eller voksne som lager morsomme lyder eller gjør noe morsomt som er utenfor en forventet rolle, viser den etnografiske studien blant 17 barnehagebarn mellom tre og seks år og 6 andreklassinger på Sørlandet. Barna ler av det absurde og det som ikke gir mening. Det kan være alt fra fantasispråk til å sette sammen setninger som ikke gir mening: «den voksne er ei ku». Gjennom studien har Jensen skapt ordet tullifisere.
- Å «tullifisere» ser jeg som på en humoristisk måte å «sabotere» på for å hindre at den andre personen oppnår målet sitt, og der barna har kontrollen. Det kan være å svare på spørsmål ved å rape eller å le, sier Jensen. Eller at barnet svarer bevisst feil, som at det sier «Jeg hater å leke ute», men så viser observasjoner at barnet viser mye glede over å leke ute.
HUMOR I PERSONALGRUPPA
I Smååsane barnehage løper Petter Ruenes Jensen etter Emrik Moseid-Forengen (3), som hviner av fryd når han klarer å smette unna.
- Hvor er du, Emrik? Jeg hører noe, smiler Petter, som finner Emrik under sklia til stor glede for treåringen, som gjerne vil ha Petter med i sklia. Like bortenfor HVOR ER DU? Pedagogisk leder Karoline Homme ruller bortover gresset sammen med Fredrikke Sollie (3) til stor latter og glede.
ruller pedagogisk leder Karoline Homme bortover gresset sammen med Fredrikke Sollie (3) til stor latter og glede.
- Når barna tuller og tøyser, tenker jeg det betyr at barna er trygge i barnehagen, sier Homme. Hun sier de bruker mye humor i personalgruppa og er trygge på hverandre. Det smitter over på barna. Det tar ikke mange minuttene før vi får erfare det, da barne- og ungdomsarbeider Hanne Slåen står på hjørnet med en vannpistol og spruter på Hanne når
Gå til medietHan har tatt master ved Universitetet i Agder om barns møte og opplevelse med humor i barnehagen.
KROPPSHUMOR OG FANTASISPRÅK
Barn synes det er artig med kroppshumor, som tiss, bæsj og promp, eller voksne som lager morsomme lyder eller gjør noe morsomt som er utenfor en forventet rolle, viser den etnografiske studien blant 17 barnehagebarn mellom tre og seks år og 6 andreklassinger på Sørlandet. Barna ler av det absurde og det som ikke gir mening. Det kan være alt fra fantasispråk til å sette sammen setninger som ikke gir mening: «den voksne er ei ku». Gjennom studien har Jensen skapt ordet tullifisere.
- Å «tullifisere» ser jeg som på en humoristisk måte å «sabotere» på for å hindre at den andre personen oppnår målet sitt, og der barna har kontrollen. Det kan være å svare på spørsmål ved å rape eller å le, sier Jensen. Eller at barnet svarer bevisst feil, som at det sier «Jeg hater å leke ute», men så viser observasjoner at barnet viser mye glede over å leke ute.
HUMOR I PERSONALGRUPPA
I Smååsane barnehage løper Petter Ruenes Jensen etter Emrik Moseid-Forengen (3), som hviner av fryd når han klarer å smette unna.
- Hvor er du, Emrik? Jeg hører noe, smiler Petter, som finner Emrik under sklia til stor glede for treåringen, som gjerne vil ha Petter med i sklia. Like bortenfor HVOR ER DU? Pedagogisk leder Karoline Homme ruller bortover gresset sammen med Fredrikke Sollie (3) til stor latter og glede.
ruller pedagogisk leder Karoline Homme bortover gresset sammen med Fredrikke Sollie (3) til stor latter og glede.
- Når barna tuller og tøyser, tenker jeg det betyr at barna er trygge i barnehagen, sier Homme. Hun sier de bruker mye humor i personalgruppa og er trygge på hverandre. Det smitter over på barna. Det tar ikke mange minuttene før vi får erfare det, da barne- og ungdomsarbeider Hanne Slåen står på hjørnet med en vannpistol og spruter på Hanne når
