Fagpressenytt

På gården Skjerdal, i Aurlands bratteste dalsider, driver Harald Skjerdal og kona Anne Karin Hatling geit- og sauehold i de mest nasjonalromantiske omgivelser en kan tenke seg. Dagens brukere bestemte seg tidlig for å videreføre gårdens mange hundre års uavbrutte tradisjon for stølsdrift. 75 mjølkegeiter sørger for råvarer til produksjon av flere typer ost, laga på gammalt vis etter slektas egen oppskrift. To måneder av sommeren går med til ysting av den tradisjonelle Brimosten på heimstølen Leim, før det kløves til fjells med hest og oppakning for videre produksjon som i gammel tid.

Skjerdal har et innmarksareal på omkring 80 dekar, hvilket er relativt mye til en vestlandsgård å være. Gården drives i dag øko­logisk, noe som viser seg å ha vært grei butikk, tatt beliggenhet og terrengets beskaffenhet i betraktning.

- Vi er stort sett sjølberga med grovfôr. Ved siden av interesse var mye av årsaken til at vi i 1999 la om til økologisk, at vi har god tilgang på beite og gras til produksjon av vinterfôr. Dessuten så vi stadig overskudd av husdyrgjødsel, hvilket gjorde at vi ville gi den alternative dyrkingsmetoden et forsøk, forteller Harald, på trappa ved ysteriet de etablerte på setra Leim i 2010.

Omlegginga til økologisk drift skal ifølge Skjerdal ikke ha bidratt til noen større reduksjon i avlinga.

- Det tok et par-tre år før vi var oppe på samme nivå som da vi drev konvensjonelt, men siden har avlinga holdt seg stabil. En vesentlig årsak til å drive økologisk her oppe, er fordi avstandene er lange. Det er dårlig butikk å kjøre kunstgjødsel lange veier når gjødselkjelleren er full. Vi må prøve å berge oss på det vi har, fortsetter Skjerdal.

Rundballepressa er teknologi som ifølge vestlandsbonden, er lite egna for de stupbratte jordene. Her råder foreldede metoder med silolegging i gamle Larviksiloer og hesjing, om været ikke tillater bakketørk.

- Jeg har to siloer med fire meters dia­meter og kan ikke tenke meg noe annet. Lekkasjer tettes ved å vanne treverket, slik at dette sveller, og siden er det bare å få lagt graset i maursyre.