Fagpressenytt

Innerst i Oslofjorden bor det en liten familie. De bor i et lite hus med sjøutsikt som er akkurat passe stort. Hver dag drar barna i barnehagen. På veien dit må de passe seg for ikke å bli spist av den voksne torsken. De hilser på Landkrabben og Strandkrabben som er i gang med å rydde opp sjøbunnen etter gårsdagens fest. Krabbene kaster seg skamløst over både blåskjell, tang og åtsel på havets bunn. Fremme i barnehagen kan torskebarna trygt svømme omkring i Ålegresset. I Ålegresset svømmer de i skjul, og kan jakte både krepsdyr og småfisk for å vokse seg store. Men torskebarna frykter nå for sin egen fremtid. Det går rykter om at flere og flere barnehager har måttet stenge, og uten barnehagene går de en usikker tid i møte.

Der land møter vann. Under havoverflaten finnes det en verden full av marine samfunn. Det er ømfintlige økosystemer hvor det oppstår viktige samspill mellom ulike arter, planter og dyr. Disse samspillene er avgjørende for opprettholdelse av livet på kloden vår. Endringer ett sted vil få konsekvenser opp eller ned i næringskjeden. Kunstner, landskapsarkitekt og forsker Elin Tanding Sørensen ønsker å gi oss et innblikk i denne verdenen gjennom utstillingen HAV. Sørensen er stipendiat ved Institutt for landskap og samfunn, NMBU, og tar for seg urbane sjøområder, hvor hun studerer nye landskapsdesign for utbyggingen mellom land og vann.
På NMBUs campus har Vitenparken etablert seg som en uavhengig arena hvor forskning vises frem. De ønsker å være en arena som bidrar til å formidle og skape engasjement rundt vitenskap og forskning. Hva skjer for eksempel når kunst og vitenskap møtes i en kulturopplevelse? I mai var de aktuelle med Sørensens arbeid som en del av Vitenparkens satsning på biokunst. Utstillingen HAV åpnet 27. februar på Norwegian BioArt Arena (NOBA), og holder åpent utover høsten.
Hvordan kan vi tilby bedre boforhold til alle som lever i det urbane sjøområdet? Det er s