Handikapnytt
25.11.2022
Vold, diskriminering og isolasjon er hverdagen for mange kvinner med funksjonhemning i Montenegro. Nå tas de første stegene mot forandring, men det er mange hindre på veien.
DMed vaklende skritt entrer 35 år gamle Sabina Dacié kvinneorganisasjonen NVO IKREs kontor i den lille byen Roaje nord i Montenegro. Det høyre benet hennes er amputert over kneskålen. Det er sjelden at kvinner med fysiske funksjonsnedsettelser besøker kontoret.
- Fordi de nesten aldri forlater hjemmet, forklarer Sabina.
Det som hender hjemme, forblir ofte der, men hver tredje kvinne i Montenegro utsettes for vold. Kvinner med funksjonsnedsettelser er ikke forskånet.
- Vold mot kvinner med funksjonsnedsettelser er et skjult problem, men mange utsettes for både psykisk, fysisk og økonomisk vold, forteller Sabina.
Siden desember 2021 har NVO IKRE drevet et prosjekt nord i Montenegro for funksjonshemmede kvinner som enten er utsatt for vold eller risikerer å bli det.
- Jeg har aldri blitt utsatt for vold. Jeg respekterer meg selv og aksepterer min funksjonshemning. Derfor innleder jeg bare forhold med personer som også gjør det, sier Sabina.
Mennenes verden
Sabina er den eneste kvinnen med fysisk funksjonsnedsettelse i Roaje som vil stille til intervju. Hun sitter i styret for en lokal funksjonsrettighetsforening og frykter ikke følgene av å snakke ut. Hun har dessuten benprotese, noe som gjør det lettere for henne enn for mange andre å komme seg til kontoret. Roaje ligger på over 1000 meters høyde. En stor del av bebyggelsen klamrer seg fast oppover åssiden. Offentlig transport er ikke tilpasset. De få rampene som finnes, har dårlig standard.
- Jeg kjenner nesten ingen kvinner med funksjonshemning som går ut. De er usynlige. Funksjonshemmede menn, derimot, er ofte ute. De får assistanse av venner og familiemedlemmer. Vi lever i et samfunn der menn styrer alt, sier Sabina.
Konservative, patriarkalske verdier er sterke i alt fra private hjem til rettsvesen og myndigheter. Mange kvinner ser det som normalt å bli fysisk straffet av ektefelle eller mannlige slektninger. Det politianmeldes sjelden. Når det gjelder funksjonshemmede kvinner, anmeldes det i prinsippet aldri.
- Vi har måttet lære oss å være stille og aldri si fra. Mange kvinner tror dessuten at vold bare kan være fysisk. De kjenner ikke til begrepet økonomisk og psykisk vold, forteller Sabina.
Økonomisk vold
Montenegro har cirka 628 000 innbyggere. Ifølge statisikk fra høsten 2021 har om lag 60 000 innbyggere en form for funksjonshemning. 11 059 av dem er arbeidsløse. Opplysningene sier ikke noe om alder eller yrke, men derimot at rundt 62 prosent av de arbeidsløse er kvinner. For 15 år siden ble Sabina rammet av koldbrann i høyrebenet, noe som resulterte i amputasjon. Hun mistet butikkjobben hun hadde og har vært arbeidsløs siden.
- Jeg får funksjonsnedsettelsesbidrag, men det er så lavt at jeg ikke kan leve på det. Jeg klarer meg fordi jeg bor hos mine foreldre.
En del familiemedlemmer stjeler kvinnenes bidrag. Noen kjenner ikke engang til at de f�
Gå til mediet- Fordi de nesten aldri forlater hjemmet, forklarer Sabina.
Det som hender hjemme, forblir ofte der, men hver tredje kvinne i Montenegro utsettes for vold. Kvinner med funksjonsnedsettelser er ikke forskånet.
- Vold mot kvinner med funksjonsnedsettelser er et skjult problem, men mange utsettes for både psykisk, fysisk og økonomisk vold, forteller Sabina.
Siden desember 2021 har NVO IKRE drevet et prosjekt nord i Montenegro for funksjonshemmede kvinner som enten er utsatt for vold eller risikerer å bli det.
- Jeg har aldri blitt utsatt for vold. Jeg respekterer meg selv og aksepterer min funksjonshemning. Derfor innleder jeg bare forhold med personer som også gjør det, sier Sabina.
Mennenes verden
Sabina er den eneste kvinnen med fysisk funksjonsnedsettelse i Roaje som vil stille til intervju. Hun sitter i styret for en lokal funksjonsrettighetsforening og frykter ikke følgene av å snakke ut. Hun har dessuten benprotese, noe som gjør det lettere for henne enn for mange andre å komme seg til kontoret. Roaje ligger på over 1000 meters høyde. En stor del av bebyggelsen klamrer seg fast oppover åssiden. Offentlig transport er ikke tilpasset. De få rampene som finnes, har dårlig standard.
- Jeg kjenner nesten ingen kvinner med funksjonshemning som går ut. De er usynlige. Funksjonshemmede menn, derimot, er ofte ute. De får assistanse av venner og familiemedlemmer. Vi lever i et samfunn der menn styrer alt, sier Sabina.
Konservative, patriarkalske verdier er sterke i alt fra private hjem til rettsvesen og myndigheter. Mange kvinner ser det som normalt å bli fysisk straffet av ektefelle eller mannlige slektninger. Det politianmeldes sjelden. Når det gjelder funksjonshemmede kvinner, anmeldes det i prinsippet aldri.
- Vi har måttet lære oss å være stille og aldri si fra. Mange kvinner tror dessuten at vold bare kan være fysisk. De kjenner ikke til begrepet økonomisk og psykisk vold, forteller Sabina.
Økonomisk vold
Montenegro har cirka 628 000 innbyggere. Ifølge statisikk fra høsten 2021 har om lag 60 000 innbyggere en form for funksjonshemning. 11 059 av dem er arbeidsløse. Opplysningene sier ikke noe om alder eller yrke, men derimot at rundt 62 prosent av de arbeidsløse er kvinner. For 15 år siden ble Sabina rammet av koldbrann i høyrebenet, noe som resulterte i amputasjon. Hun mistet butikkjobben hun hadde og har vært arbeidsløs siden.
- Jeg får funksjonsnedsettelsesbidrag, men det er så lavt at jeg ikke kan leve på det. Jeg klarer meg fordi jeg bor hos mine foreldre.
En del familiemedlemmer stjeler kvinnenes bidrag. Noen kjenner ikke engang til at de f�
