Fysioterapeuten
07.12.2018
Naboene må synes det er et litt rart syn. Kari Wang går på hælene og så på tærne, før hun tar trappa to trinn av gangen og står på ett bein mens hun rører i gryta.
PÅ VEI TIL GRYTA må hun trå over en skammel, og når hun skal ta ut ting av kjøkkenskuffene, tar hun knebøy.
70-åringen har fått bedre styrke og balanse inn i hverdagen takket være en ny app kalt eLiFE, som hun har på en smarttelefon sammen med en smartklokke. Forskere ved NTNU har i flere år ledet det europeiske EU-prosjektet PreventIT for å se på hvordan de kan sikre at de som er på vei inn i pensjonistlivet, er aktive og klarer å holde seg aktive. Undersøkelser viser at to av tre ikke er så fysisk aktive som myndighetene anbefaler.
Trikset forskerne tester ut, er å «lure inn» øvelser som brukerne kan utføre mens de holder på med hverdagens gjøremål. Idéen har de hentet fra det australske treningskonseptet LiFE. For å holde brukerne i gang, bruker de velferdsteknologi i form av appen «eLiFE» som henter data fra smarttelefonen og en smartklokke.
- Jeg kjenner at jeg har fått sterkere lårmuskler, og at jeg ikke er så slumsete i skinnet lenger. Jeg synes også balansen er blitt bedre, sier Wang med et stort smil.
- Jeg har ikke kjøpt noe utstyr for å gjøre dette og har heller ikke ofret noe ekstra tid, sier hun.
Må holde folk i aktivitet
Nettopp det at man ikke skulle måtte ofre så mye, har vært viktig for forskerne ved NTNU. De har samarbeidet med et psykologimiljø i Manchester i England som jobber med adferdsendring. Forskerne var tidlig bevisste på at appen måtte passe inn i dagliglivets rutiner og ikke være avsatt treningstid, at den måtte utfordre deltakerne på deres eget nivå og virke motiverende.
- I dag er det populært å løpe rundt med pulsarmbånd og treningsapper, men de fleste appene er utviklet for voksne som allerede er aktive. Det er utviklet lite for yngre eldre som er på vei inn i pensjonistlivet. Vi må lage noe som er tilpasset deres behov og som er forskningsbasert, sier prosjektleder og fysioterapeut Jorunn Helbostad. Hun er instituttleder ved Institutt for nevromedisin og bevegelsesvitenskap på NTNU.
- Vi ser også at problemet ikke primært er å få folk i aktivitet, utfordringen er å få dem til å forbli aktive. Vi vet at noe skjer med aktivitetsnivået når folk pensjonerer seg, forteller hun.
Kartla aktivitetene
Kari Wang tar imot oss i det koselige rekkehuset i Trondheim. Hun går opp trappa til stua ved å ta to trinn av gangen. Farten er imponerende. I sofaen sitter mannen og følger litt spent med på hva Fysioterapeuten vil spørre om. Han har holdt seg til rollen som heiagjeng.
70-åringen går bort til spisebordet og viser fram et kartleggingsskjema. Der måtte hun i en uke skrive ned hver dag hva hun gjorde. «Rydde og lufte seng», «vanne planter», «gå tur» og «hente barnebarn på skolen» er blant gjøremålene hun førte opp.
Forskerne ønsket å teste appen på de som var i alderen 60 til 70 år, og var blitt pensjonister. De inviterte de som ikke var med på organisert fysisk trening, men heller ikke hadde helseutfordringer som kunne på
Gå til mediet70-åringen har fått bedre styrke og balanse inn i hverdagen takket være en ny app kalt eLiFE, som hun har på en smarttelefon sammen med en smartklokke. Forskere ved NTNU har i flere år ledet det europeiske EU-prosjektet PreventIT for å se på hvordan de kan sikre at de som er på vei inn i pensjonistlivet, er aktive og klarer å holde seg aktive. Undersøkelser viser at to av tre ikke er så fysisk aktive som myndighetene anbefaler.
Trikset forskerne tester ut, er å «lure inn» øvelser som brukerne kan utføre mens de holder på med hverdagens gjøremål. Idéen har de hentet fra det australske treningskonseptet LiFE. For å holde brukerne i gang, bruker de velferdsteknologi i form av appen «eLiFE» som henter data fra smarttelefonen og en smartklokke.
- Jeg kjenner at jeg har fått sterkere lårmuskler, og at jeg ikke er så slumsete i skinnet lenger. Jeg synes også balansen er blitt bedre, sier Wang med et stort smil.
- Jeg har ikke kjøpt noe utstyr for å gjøre dette og har heller ikke ofret noe ekstra tid, sier hun.
Må holde folk i aktivitet
Nettopp det at man ikke skulle måtte ofre så mye, har vært viktig for forskerne ved NTNU. De har samarbeidet med et psykologimiljø i Manchester i England som jobber med adferdsendring. Forskerne var tidlig bevisste på at appen måtte passe inn i dagliglivets rutiner og ikke være avsatt treningstid, at den måtte utfordre deltakerne på deres eget nivå og virke motiverende.
- I dag er det populært å løpe rundt med pulsarmbånd og treningsapper, men de fleste appene er utviklet for voksne som allerede er aktive. Det er utviklet lite for yngre eldre som er på vei inn i pensjonistlivet. Vi må lage noe som er tilpasset deres behov og som er forskningsbasert, sier prosjektleder og fysioterapeut Jorunn Helbostad. Hun er instituttleder ved Institutt for nevromedisin og bevegelsesvitenskap på NTNU.
- Vi ser også at problemet ikke primært er å få folk i aktivitet, utfordringen er å få dem til å forbli aktive. Vi vet at noe skjer med aktivitetsnivået når folk pensjonerer seg, forteller hun.
Kartla aktivitetene
Kari Wang tar imot oss i det koselige rekkehuset i Trondheim. Hun går opp trappa til stua ved å ta to trinn av gangen. Farten er imponerende. I sofaen sitter mannen og følger litt spent med på hva Fysioterapeuten vil spørre om. Han har holdt seg til rollen som heiagjeng.
70-åringen går bort til spisebordet og viser fram et kartleggingsskjema. Der måtte hun i en uke skrive ned hver dag hva hun gjorde. «Rydde og lufte seng», «vanne planter», «gå tur» og «hente barnebarn på skolen» er blant gjøremålene hun førte opp.
Forskerne ønsket å teste appen på de som var i alderen 60 til 70 år, og var blitt pensjonister. De inviterte de som ikke var med på organisert fysisk trening, men heller ikke hadde helseutfordringer som kunne på