- Standhaftighet er et negativt ord på norsk, men på arabisk er det veldig vakkert: «somod». Det handler om utholdenhet, og om å våge å stå opp mot makta. Gjennom 23 år har jeg jobbet med menneskerettigheter i Amnesty, og det som interesserer meg mest er hvordan mennesker evner å beholde sin menneskelighet i situasjoner som er helt umenneskelige. Jeg får inspirasjon av utholdenheten og standhaftigheten til de saudiarabiske opposisjonelle.
Ina Tin er til daglig seniorrådgiver i Amnesty International i Norge og har skrevet boka Saudi-Arabia. Sverdet og stemmene, om de alvorlige bruddene på menneskerettighetene i det steinrike oljelandet, og hvordan kampen for rettigheter og ytringsfrihet medfører overgrep og fengslinger.
Viser fram truede stemmer
Ina Tin ville vise fram noe få kjenner til: Fortellingene dem som med fare for liv og frihet forsøker å heve stemmen sin i et land der respekten for menneskerettighetene er i bunnsjiktet i verden. Samvittighetsfangene til regimet er hovedpersonene i boken hennes. Her skildres bloggeren Raif Badawi som har vært fengslet siden 2012, etter å ha blitt dømt til offentlig pisking for bloggingen sin - og leserne får møte hans hemmelige kjærlighet. Manal al-Sharif har med store konsekvenser kjempet for at kvinner skal få rett til å kjøre bil, og den modige advokaten og menneskerettighetsaktivisten Walid Abu al-Khair, som soner 15 år bak murene, forteller i boka at han har en indre frihet, en frihet han sier at ingen kan ta fra ham.
- Kneblingen av de kritiske stemmene i Saudi-Arabia fortsetter dessverre med full styrke. Før sommeren ble de de mest profilerte kvinneaktivistene arrestert, samtidig med at kvinner fikk lov å kjøre bil. Budskapet er at den eneveldige kongen kan gi deg rettigheter hvis han vil, men du havner i fengsel hvis du kjemper for dine rettigheter, sier Ina Tin.
- Det er mange ganger jeg har lurt på om jeg klarer å stå i dette, i denne kampen. Men jeg tenker jo at vi som har ytringsfrihet har et ansvar. Og hver seier er ekstremt motiverende.
Demonstrerer hver måned
Man må være ganske motivert for å stå opp ekstra tidlig hver første fredag i måneden for å demonstrere utenfor den saudiarabiske ambassaden, som ligger bortgjemt i en idyllisk hage på Skarpsno i Oslo. Her står en gruppe menneskerettighetsaktivister med plakater som viser ansiktet til Raif Badawi og roper krav om frigivelse av alle samvittighetsfanger i Saudi-Arabia.
En av de som har kommet til hver eneste markering, er moren til Ina Tin. Den 90 år gamle pensjonerte læreren ankommer på sykkel, like full av pågangsmot som de andre aktivistene - det er ikke vanskelig å skjønne hvor Ina Tin har fått engasjementet fra.
Faren var arkitekt og bodde i «fristaden» Christiania i København. Moren bodde med barna i Danmark fram til Ina var 14 år. Deretter flyttet de til Norge, og moren underviste en tid på Forsøksgym; noe som var naturlig med hennes bakgrunn fra den danske såkalte «lilleskolebevegelsen» med alternativ pedagogikk, som landet har særskilt tradisjon for. Alternative Ina kom til Norge med to brødre, den tredje ble igjen hos faren i Christiania.
Kultursjokk i Norge
- Jeg var vant til frihet under ansvar. Vi valgte
