Bedre Skole
29.05.2026
Den siste tiden har vi sett unge barn begå alvorlig kriminalitet: knivstikking, slagsmål og i enkelte tilfeller granatkasting.
Samtidig preges verden av krig, økonomisk usikkerhet og økende polarisering. Selv om vi ikke har bombefly over hodene, merkes uroen. Når trygghet og ressurser svekkes, forplanter det seg. Vold får en bølgeeffekt.
At vold smitter fra menneske til menneske, mellom generasjoner og på tvers av ulike miljøer, er dokumentert (Bond & Bushman, 2017;
Gerhardt, 2021; Slutkin mfl., 2018). Dette merkes også på skolearenaen, der skolen kan komme til å befinne seg midt i denne smitteveien. Sammen med skolebøker har mange elever med seg en aggresjon i sekken. Vold og trusler har fått tiltakende fotfeste i klasserom, ganger og skolegårder, og flere skoler har sett seg nødt til å iverksette ekstra sikkerhetstiltak.
Risikofaktorer for skolevold
Vold handler ikke bare om fysiske angrep. Den kan være psykisk, seksuell eller materiell eller komme til uttrykk som latent vold en vedvarende opplevelse av trussel og utrygghet (NKVTS, 2018). For lærere og medelever kan dette innebære konstant beredskap, en følelse av at neste hendelse kan inntreffe når som helst. Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk 10 stress (NKVTS) beskriver disse voldsformene primært i konteksten vold i nære relasjoner, men begrepene er også relevante for å forstå vold og utrygghet i institusjonelle kontekster, for eksempel i skolen.
Vold i skolen spenner fra krenkelser og trusler til alvorlige hendelser med våpen. I NIFUrapporten anslås 15 prosent av voldstilfellene i grunnskolen å være alvorlige (Samuelsen & Borg, 2025). Med alvorlig menes her at voldsepisodene medførte psykisk eller fysisk skade på den ansatte. Skolevolden viser seg å være et betydelig større problem i grunnskolen enn på videregående skoler.
En omfattende forskningsgjennomgang viser at antisosial atferd er den tydeligste risikofaktoren for elevvold i skolen (Turanovic & Siennick, 2022). Denne antisosiale atferden kommer ofte til uttrykk gjennom ordensforstyrrelse og viser klarere konturer i en alder av tielleve år (Gerhardt, 2021).
Gå til medietAt vold smitter fra menneske til menneske, mellom generasjoner og på tvers av ulike miljøer, er dokumentert (Bond & Bushman, 2017;
Gerhardt, 2021; Slutkin mfl., 2018). Dette merkes også på skolearenaen, der skolen kan komme til å befinne seg midt i denne smitteveien. Sammen med skolebøker har mange elever med seg en aggresjon i sekken. Vold og trusler har fått tiltakende fotfeste i klasserom, ganger og skolegårder, og flere skoler har sett seg nødt til å iverksette ekstra sikkerhetstiltak.
Risikofaktorer for skolevold
Vold handler ikke bare om fysiske angrep. Den kan være psykisk, seksuell eller materiell eller komme til uttrykk som latent vold en vedvarende opplevelse av trussel og utrygghet (NKVTS, 2018). For lærere og medelever kan dette innebære konstant beredskap, en følelse av at neste hendelse kan inntreffe når som helst. Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk 10 stress (NKVTS) beskriver disse voldsformene primært i konteksten vold i nære relasjoner, men begrepene er også relevante for å forstå vold og utrygghet i institusjonelle kontekster, for eksempel i skolen.
Vold i skolen spenner fra krenkelser og trusler til alvorlige hendelser med våpen. I NIFUrapporten anslås 15 prosent av voldstilfellene i grunnskolen å være alvorlige (Samuelsen & Borg, 2025). Med alvorlig menes her at voldsepisodene medførte psykisk eller fysisk skade på den ansatte. Skolevolden viser seg å være et betydelig større problem i grunnskolen enn på videregående skoler.
En omfattende forskningsgjennomgang viser at antisosial atferd er den tydeligste risikofaktoren for elevvold i skolen (Turanovic & Siennick, 2022). Denne antisosiale atferden kommer ofte til uttrykk gjennom ordensforstyrrelse og viser klarere konturer i en alder av tielleve år (Gerhardt, 2021).
