Arkitektnytt
20.03.2020
Det hender at Einar Dahle alias Aina Dahle lurer på når døden kommer. Samtidig tenker den kirkeaktuelle arkitekten at neste bygning vil bli den beste.
- Jeg er dadaist, jeg.Einar Dahle alias Aina Dahle (74) ler. Arkitekten med snart femti år i bransjen og over 800 prosjekter bak seg sitter ved et arbeidsbord i «roterommet» sitt, et stort værelse fylt av tegninger og ringpermer, i en enda større, åttekantet leilighet på Frogner i Oslo. Den klassisistiske gården ble tegnet av Lilla Hansen i 1929, den kvinnelige pioneren som ifølge sin yngre kollega ikke maktet overgangen til den modernismen som har gitt form til Dahles karriere.Gunnar S. Gundersen-trykkene får hovedpersonen til å snakke om at kunstneren og hans lærerkollega på NTH, arkitekten Arne E. Holm, aldri ble Dahles lærere. Dadabyen Zürich og den berømte institusjonen Eidgenössische Technische Hochschule (ETH) ble Dahles arkitektskole.Le Corbusier-møblementet understreker idealene i det dahlske hjem.- Jeg er litt på siden av alt, tenker jeg, fortsetter formgiveren.- Men du ser hvordan jeg lever. Jeg har til og med annenutgaven av Rem Koolhaas' «S,M,L,XL». Mine studenter sier: «Å, det er så godt å se det, du er ikke snobbete. Du aksepterer at du ikke var den første til å kjøpe den.» Den liker jeg godt, altså.Dahle griper stadig til tegnesakene og begynner å forme på bordet foran seg - dersom arkitekten da ikke legger ut på leting i sine velfylte bokhyller. Nå peker Dahle på et voluminøst parti permer langs veggen, som alle inneholder dokumenter om Spikkestad kirke, prosjektet som stod ferdig i 2018 og året etter ga veteranen og samarbeidspartnerne i Hille Melbye arkitekter Betongtavlen. Rett før jul var det Flekkerøy kirkes tur til å gjenåpne i ny drakt, nok et religiøst prosjekt Dahle har gitt form til sammen med Hille Melbye. Dahles veggplass for den er derimot markant mindre, for den var ifølge skaperen en mye enklere byggesak.- Jeg tror mange arkitekter har hatt en drøm om å få tegne et sakralt rom, et kultrom, sier Dahle.- Et konsentrasjonsrom, kaller jeg det også. Det er noen strenger vi leter etter - det går på både lys, materialer og lyd.Lyset, og hvordan det treffer bygninger så vel som menneskene som bruker dem, vender Dahle stadig tilbake til. Arkitekten snakker endog om å male med lys.- Det som setter sansene i bevegelse. Den drømmen har også jeg hatt i meg.UTEN BJØRN EIDSVÅG-SYNDROMDahle har tegnet små og større kirkerom siden 1970-tallet - til og med skrevet en bok om modernistiske kirker i Norge - men det er først etter årtusenskiftet at de er blitt en særlig synlig del av praksisen. I dag, for eksempel, stod arkitekten opp klokken seks og vandret opp til sin lokale kirke Uranienborg, der Dahle har et prosjekt under utvikling. Kirken på Lia gård i Østerdalen, som åpnet i 2000, var imidlertid det store gjennombruddet.- Den er en skoeske på høykant. Den er til og med vigslet med syv kirkesamfunn til stede. Økumenisk, altså, virkelig. Der var alle fra Rosemarie Køhn til Svenska missionskyrkan. Jeg har studert teologi, vet du.Dahle ler kort.- I et halvt år.- Hva fikk deg til å begynne å studere teologi?- Jeg var interessert i det. Jeg betraktet meg som kristen og gjør det fortsatt. Jeg var veldig i tvil den gangen om jeg skulle tegne kirker eller preke i kirker. Så fant jeg ut at det egentlig var å tegne jeg hadde lyst til. Men jeg turte ikke å begynne på Menighetsfakultetet, så jeg begynte på Teologisk fakultet, for da var jeg helt sikker på at jeg stod friere til å slutte, og det gjorde jeg.- Hvordan har den interessen bidratt når du har tegnet kirker?- Jeg er ikke fremmed for det som bedrives i det rommet, for å si det sånn. Jeg kan litt om liturgien og teologien og har respekt for de tingene, selv om ikke alt er like enkelt. Men jeg har et ukomplisert forhold til kristendommen, ikke noe Bjørn Eidsvåg-syndrom. Må ikke unnskylde meg, heller.- Du har gått i kirken jevnlig?- Ja. Men det har også vært perioder hvor man ikke har vært så opplagt på det.Dahles kone, Bitte, som ifølge ektemannen finner alt, har lokalisert den rette boken og bringer den. Dahle begynner å bla - til retreatsenteret i Østerdalen, som ligger for seg selv i et skoglandskap - og sier at det er ujålete. Om arkitekten betrakter kirken som sitt hovedverk innen religiøs arkitektur?- På mange måter kan du si det. Du ser hvordan den ligger, som et kraftverk oppi åssiden. Jeg har bygget mye av den selv, også.PINSEVENN OG KATOLIKKI tillegg til tradisjonelle kirker har Dahle tegnet for alt fra det lavkirkelige Ungdom i Oppdrag til det mer radikale Kirkens Bymisjon. Interessen f
Gå til mediet


































































































