Arkitektnytt
21.02.2020
Ved å gjenbruke heile bygg vil LPO arkitekter ta vare på klima, miljø, historie og identitet i Longyearbyen.
Ei gravemaskin lyser opp den polarmørke dagen og buldrar mellom bustadhusa like utanfor sentrum i Longyearbyen. Varsamt plukkar ho eit rekkehus frå kvarandre og legg materialet fint i haugar.
19. desember 2015 tok eit snøskred elleve hus i dette bustadfeltet, som blir kalla Lia. To personar døydde. I februar 2017 gjekk eit nytt skred og blåste gjennom eit rekkehus litt lenger sør. Etter skreda kom nye naturfarekart basert på klimaframskrivingar. Som ei følgje av dette skal 140 bustader fordelte på 30 bygg, fjernast.
På same tid som myndigheitene la planar for sikring og fjerning av bygg i Longyearbyen, vart det bestemt at Noreg skal avslutte kolgruvedrifta i Svea, ein kort pendlarflytur søraust for Longyearbyen. Heile samfunnet skal byggjast ned. Over hundre bygg skal fjernast i tillegg til infrastruktur.
- Store Norske kalla det eit miljøprosjekt, og me byrja å tenke på all den bygningsmassen som skulle sendast ned som søppel både frå Svea og Lia, og om den kunne nyttast som ein ressurs lokalt, seier arkitekt og partnar Ingvild Sæbu Vatn ved LPO arkitekters svalbardkontor.
LANG TRANSPORTVEG
Land som Nederland og Danmark har allereie jobba ei stund med sirkulærøkonomi. Der jobbar dei i hovudsak med å gjere gamle materialar til nye. På Svalbard såg LPO poten-
SIRKULÆRØKONOMI
Sirkulærøkonomi handlar om å halde produkt og materialar i økonomien så lenge som mogeleg. Slik vil ein redusere råvarebruk, avfall, utslepp og energiforbruk til eit minimum. Det tyder at ein nyttar materialar om att, gjerne på nye måtar.
l dag byggjer samfunnet på ein lineærøkonomi, der me produserer nytt og kastar gamalt.
91 prosent av materialane og ressursane me hentar ut frå naturen, blir ikkje brukt om att, men kasta som avfall.
Dei siste 40 åra har årleg utvinning av materialar meir enn tredobla seg. Dagens ressursbruk er ikkje berekraftig.
Kjelde: Circular Norway
sialet for å flytte heile bygg. I tillegg kan bygg sjåast som materialbankar, ein viktig lokal ressurs med særmerkt identitet.
Vatn meiner at å få til ein sirkulær økonomi, kanskje er spesielt viktig på øygruppa langt nord i ishavet. Longyearbyen ligg tusen kilometer nord for Tromsø og har ikkje eigne naturlege byggematerialar, berre drivtømmer og stein av dårleg kvalitet.
Gå til mediet19. desember 2015 tok eit snøskred elleve hus i dette bustadfeltet, som blir kalla Lia. To personar døydde. I februar 2017 gjekk eit nytt skred og blåste gjennom eit rekkehus litt lenger sør. Etter skreda kom nye naturfarekart basert på klimaframskrivingar. Som ei følgje av dette skal 140 bustader fordelte på 30 bygg, fjernast.
På same tid som myndigheitene la planar for sikring og fjerning av bygg i Longyearbyen, vart det bestemt at Noreg skal avslutte kolgruvedrifta i Svea, ein kort pendlarflytur søraust for Longyearbyen. Heile samfunnet skal byggjast ned. Over hundre bygg skal fjernast i tillegg til infrastruktur.
- Store Norske kalla det eit miljøprosjekt, og me byrja å tenke på all den bygningsmassen som skulle sendast ned som søppel både frå Svea og Lia, og om den kunne nyttast som ein ressurs lokalt, seier arkitekt og partnar Ingvild Sæbu Vatn ved LPO arkitekters svalbardkontor.
LANG TRANSPORTVEG
Land som Nederland og Danmark har allereie jobba ei stund med sirkulærøkonomi. Der jobbar dei i hovudsak med å gjere gamle materialar til nye. På Svalbard såg LPO poten-
SIRKULÆRØKONOMI
Sirkulærøkonomi handlar om å halde produkt og materialar i økonomien så lenge som mogeleg. Slik vil ein redusere råvarebruk, avfall, utslepp og energiforbruk til eit minimum. Det tyder at ein nyttar materialar om att, gjerne på nye måtar.
l dag byggjer samfunnet på ein lineærøkonomi, der me produserer nytt og kastar gamalt.
91 prosent av materialane og ressursane me hentar ut frå naturen, blir ikkje brukt om att, men kasta som avfall.
Dei siste 40 åra har årleg utvinning av materialar meir enn tredobla seg. Dagens ressursbruk er ikkje berekraftig.
Kjelde: Circular Norway
sialet for å flytte heile bygg. I tillegg kan bygg sjåast som materialbankar, ein viktig lokal ressurs med særmerkt identitet.
Vatn meiner at å få til ein sirkulær økonomi, kanskje er spesielt viktig på øygruppa langt nord i ishavet. Longyearbyen ligg tusen kilometer nord for Tromsø og har ikkje eigne naturlege byggematerialar, berre drivtømmer og stein av dårleg kvalitet.


































































































