Arkitektur N
17.12.2021
Det er fristende å spørre om Tjuvholmen hadde vært bedre om bare Torp-kontoret hadde fått lov til å tegne ut hele prosjektet selv.
For å få ta det med én gang: Fra et arkitekturfaglig ståsted er det mest interessante med Tjuvholmens arkitektur Tjuvholmen selv - eller rettere sagt forslaget «Utsyn", utarbeidet av Niels Torp + Arkitekter AS, i samarbeid med Aspelin Ramm og Selvaag, i 2002. Forslaget viser en ekspressiv og formsterk plan hvor enkeltbygningene fremstår konsolidert og nedtonet. Formalestetisk er bygningsvolumene underlagt storformen - anleggets overordnede arkitektur.
For utviklerne var dette kontraintuitivt: Byen Selvaag ønsket å skape var mangfoldig og sammensatt. Det ble derfor bestemt at ingen fikk kikke naboarkitekten over skulderen når bygningene skulle tegnes. Dette litt eventyraktige premisset ser ut til å ha forvirret arkitektene, for de til dels ekspressive bygningsfasadene skaper et støyete og rotete utrykk i møte med Torps prosjekt.
Tjuvholmen var et av de første ferdigstilte områdene i Fjordbyen etter Aker Brygge, et stykke bolig-drevet eiendomsutvikling tungt markedsført som en eksklusiv «bydel», med Oslos høyeste kvadratmeterpriser som hedersmerke.
Kvalitetene er opplagte: Som en fortsettelse av Aker Brygge er Tjuvholmen koblet opp mot vestkantens Central Business District og noen av Oslos mest populære bilfrie gater, plasser og attraksjoner.
Parkeringskjellerne ligger et steinkast fra E18, men er forankret i fjorden og omgitt av vann. Oppå kjellerne, i den lille skulpturparken og langs badefasilitetene på spissen av øya, har arkitektene lykkes i å skape et knippe attraktive steder som oppleves nærmere Niels Torps elskede Bygdøy enn rådhusplassen. Er du i tvil, så spør noen av de tusenvis av 17-åringer som okkuperer gress- og bryggekantene sommerstid.
«Utsyn» som konsept var aldri tenkt som del av byen, men som et «øyrike» hvor gaterom plassrom, bygg og funksjoner er organisert internt, adskilt fra byen rundt. Selv om dette til dels er en styrke, er det også prosjektets akilleshæl: Tjuvholmen er et innadvendt og til dels schizofrent prosjekt som i liten grad kobler seg på byen bak eller legger føringer for hvordan den kan utvikles videre.
Bygninger på en flåte. Arbeidet med konseptet «Utsyn» ble styrt av Niels Torp selv, og utviklet på modellverkstedet i Torps kontorlokaler i Industrigata. Mer enn en plan eller et urban design var Utsyn ifølge Torp tenkt som en bygning satt på en flåte. Ut av bygningsmassen ble det meislet ut åpninger som ble formet til gjenkjennelige elementer - gater, torg og stier. Flettverket av koblede rom var tenkt som et urbant interiør og gitt et særskilt hierarki som kunne utrykke ulike former for byliv og steder med ulik størrelse og betydning. Alt ifølge Torp selv. På renessansevis ser Torp by og bygning som to sider av samme sak. Utsyn har dermed mye til felles med andre av Torps arbeider, som SAS Frösundavik (1987) eller British Airways HQ (1998), begge organisert rundt en sentralakse, hvor de ulike bygningsdelene og romforløpene formgis for ønsket effekt. Lik BI Campus Nydalen (2005) eller for den slags skyld Aker Brygges byggetrinn 2 (1986) tar Torp utgangspunkt i en idealstruktur som artikuleres gjennom små og større overlappende myldrerom, møtesteder og «hendelser». «Utsyn» kan sånn sett betraktes som en katalog over Torps arkitekturforståelse, som nøster opp et langt yrkesliv og en portefølje av prosjekter i ett grep - noe som jo er en bedrift i seg selv.
Men de romlige sekvensene som meisles ut på Tjuvholmen viser også en sofistikert tilnærming til byforming og en pasjon for scenografi. Torp skriver seg her inn i en tradisjon med røtter i den engelske havebybevegelsen og arbeidene til eksempelvis nederlandske H.P Berlage, hvor «ankomst-sekvensen» er nøkkelen til byplanen, i form av broer, avenyer, plassrom og monumenter som danner romforløp som nedskalerer overordnede og monumentale grep til øyenhøyde. På Tjuvholmen manifesteres dette gjennom Tjuvholmen allé som sentral akse og romforløp, som etter Olav Selvaags plass smalner inn og løftes opp mot Albert Nordengens plass/Astrup Fearnley-museet, før den glir ned nærmest som et smug ut mot sydspissen av prosjektet. Det er dette Kevin Lynch kaller et «melodisk forløp» i «The image of the City» fra 1960.
Utsyn som pakke. Enhver diskusjon av Tjuvholmen som arkitektur og byrom er vanskelig å skille fra rammeforutsetningene som ligger til grunn for prosjektet. Tjuvholmen var et nøkkelprosjekt for realiseringen av Fjordbyen. Siden 1980-tallet hadde Havnevesenet steilt motsatt seg enhver idé som innebar transformasjon av aktive havneområder til byformål. Konflikten ble løst da venstrepolitiker Bernt Stilluf Karlsen ble innsatt som styreleder i Havnevesenet. Gjennom et strategivedtak bestemte Havnevesenet seg for at areal
Gå til medietFor utviklerne var dette kontraintuitivt: Byen Selvaag ønsket å skape var mangfoldig og sammensatt. Det ble derfor bestemt at ingen fikk kikke naboarkitekten over skulderen når bygningene skulle tegnes. Dette litt eventyraktige premisset ser ut til å ha forvirret arkitektene, for de til dels ekspressive bygningsfasadene skaper et støyete og rotete utrykk i møte med Torps prosjekt.
Tjuvholmen var et av de første ferdigstilte områdene i Fjordbyen etter Aker Brygge, et stykke bolig-drevet eiendomsutvikling tungt markedsført som en eksklusiv «bydel», med Oslos høyeste kvadratmeterpriser som hedersmerke.
Kvalitetene er opplagte: Som en fortsettelse av Aker Brygge er Tjuvholmen koblet opp mot vestkantens Central Business District og noen av Oslos mest populære bilfrie gater, plasser og attraksjoner.
Parkeringskjellerne ligger et steinkast fra E18, men er forankret i fjorden og omgitt av vann. Oppå kjellerne, i den lille skulpturparken og langs badefasilitetene på spissen av øya, har arkitektene lykkes i å skape et knippe attraktive steder som oppleves nærmere Niels Torps elskede Bygdøy enn rådhusplassen. Er du i tvil, så spør noen av de tusenvis av 17-åringer som okkuperer gress- og bryggekantene sommerstid.
«Utsyn» som konsept var aldri tenkt som del av byen, men som et «øyrike» hvor gaterom plassrom, bygg og funksjoner er organisert internt, adskilt fra byen rundt. Selv om dette til dels er en styrke, er det også prosjektets akilleshæl: Tjuvholmen er et innadvendt og til dels schizofrent prosjekt som i liten grad kobler seg på byen bak eller legger føringer for hvordan den kan utvikles videre.
Bygninger på en flåte. Arbeidet med konseptet «Utsyn» ble styrt av Niels Torp selv, og utviklet på modellverkstedet i Torps kontorlokaler i Industrigata. Mer enn en plan eller et urban design var Utsyn ifølge Torp tenkt som en bygning satt på en flåte. Ut av bygningsmassen ble det meislet ut åpninger som ble formet til gjenkjennelige elementer - gater, torg og stier. Flettverket av koblede rom var tenkt som et urbant interiør og gitt et særskilt hierarki som kunne utrykke ulike former for byliv og steder med ulik størrelse og betydning. Alt ifølge Torp selv. På renessansevis ser Torp by og bygning som to sider av samme sak. Utsyn har dermed mye til felles med andre av Torps arbeider, som SAS Frösundavik (1987) eller British Airways HQ (1998), begge organisert rundt en sentralakse, hvor de ulike bygningsdelene og romforløpene formgis for ønsket effekt. Lik BI Campus Nydalen (2005) eller for den slags skyld Aker Brygges byggetrinn 2 (1986) tar Torp utgangspunkt i en idealstruktur som artikuleres gjennom små og større overlappende myldrerom, møtesteder og «hendelser». «Utsyn» kan sånn sett betraktes som en katalog over Torps arkitekturforståelse, som nøster opp et langt yrkesliv og en portefølje av prosjekter i ett grep - noe som jo er en bedrift i seg selv.
Men de romlige sekvensene som meisles ut på Tjuvholmen viser også en sofistikert tilnærming til byforming og en pasjon for scenografi. Torp skriver seg her inn i en tradisjon med røtter i den engelske havebybevegelsen og arbeidene til eksempelvis nederlandske H.P Berlage, hvor «ankomst-sekvensen» er nøkkelen til byplanen, i form av broer, avenyer, plassrom og monumenter som danner romforløp som nedskalerer overordnede og monumentale grep til øyenhøyde. På Tjuvholmen manifesteres dette gjennom Tjuvholmen allé som sentral akse og romforløp, som etter Olav Selvaags plass smalner inn og løftes opp mot Albert Nordengens plass/Astrup Fearnley-museet, før den glir ned nærmest som et smug ut mot sydspissen av prosjektet. Det er dette Kevin Lynch kaller et «melodisk forløp» i «The image of the City» fra 1960.
Utsyn som pakke. Enhver diskusjon av Tjuvholmen som arkitektur og byrom er vanskelig å skille fra rammeforutsetningene som ligger til grunn for prosjektet. Tjuvholmen var et nøkkelprosjekt for realiseringen av Fjordbyen. Siden 1980-tallet hadde Havnevesenet steilt motsatt seg enhver idé som innebar transformasjon av aktive havneområder til byformål. Konflikten ble løst da venstrepolitiker Bernt Stilluf Karlsen ble innsatt som styreleder i Havnevesenet. Gjennom et strategivedtak bestemte Havnevesenet seg for at areal
