Fra papirutgaven Arkitektnytt 05/2018
- Først vil jeg si at gater gjennom historien har hatt mange forskjellige roller. De har vært branngater, flomveier, de har vært traseer for hestevogner, og så etter hvert blitt gater for bil. Det vi er inne i nå er et paradigmeskifte i forhold til hva disse offentlige arealene skal brukes til. Vi skal bevege oss fra bildominerte offentlige arealer til menneskedominerte, sier Ellen de Vibe på telefonen. Direktøren for plan- og bygningsetaten i Oslo er nemlig i Catalonia i Spania. Her har hun blant annet besøkt Barcelona og studert «superkvartalene» der. Det vil si kvartaler som er organisert i grupper av ni, med trafikken lagt i ytterkant av kvartalene og med gågater og grønne byrom mellom seg.
- Det er et eksempel på dette paradigmeskiftet, sier de Vibe.
Det er også et eksempel på hva som kan skje i Oslo sentrum.
I 2017 lanserte Oslo kommune «Bilfritt byliv», et program hvor målet er å gjøre Oslo sentrum grønnere og mer levende. Ett av virkemidlene er færre biler. Det har skapt politisk debatt. I løpet av fjoråret ble 350 gateparkeringsplasser fjernet i sentrumsområdet. I tillegg satset kommunen på utvikling av seks pilotområder med utbedring av gang- og sykkelstier, benker, blomsterkasser og kunst. Nå er «Bilfritt byliv» i gang med neste trinn.
Startkabal
- Dette er virkelig et skritt videre i å ta bysentrum tilbake til menneskene, sier byråd for byutvikling i Oslo, Hanna Marcussen (MDG).
- Å ha trygge oppholdsarealer for barn, hvor de kan leke og det er benker som eldre kan sette seg på. Hvor det er trær og annen vegetasjon og man slipper det biologiske mangfoldet tilbake i byrommene.
«Bilfritt byliv» ligger under plan- og bygningsetaten, men programmet er ledet av byråd for byutvikling, med byråd for miljø og samferdsel, L


































































































