Fagpressenytt

– Først og fremst er vi glade for at folk kommer. Det motsatte hadde vært tragisk, sier Ragna Renna.
53-åringen er hyttetilsyn og super-frivillig på Vesterålens mest populære DNT-hytte og mener tiden er inne for å stille noen viktige spørsmål.
– Vi tilrettelegger jo for at tilbudene skal brukes, men av hvem?
I Vesterålen ser hun turister fra hele kloden strømme til den ubetjente hytta. De ankommer i RIB-båt fra Svolvær, og går deretter 2,5 kilometer gjennom nordnorsk fjellterreng.
Noen av dem med bagasjen i plastposer og sandaler som fottøy.
– Å klage over at hytta er full blir et luksusproblem, men når vi hele tiden må sjekke om folk oppfører seg ordentlig, er det ikke like gøy å holde på med dette. Å være vaktbikkje er en utrivelig rolle.
NACHSPIEL. Norsk reiseliv er i sterk medvind, og naturbasert reiseliv er spesielt populært. Landet rundt har små lokalsamfunn blitt trekkplaster for reisende fra hele kloden.
Næringsministeren har lansert regjeringens eksportsatsning på reiseliv og gleder seg over en industri som fører med seg verdiskapning på mer enn 120 milliarder kroner i året. Glemt virker pandemiens tanker om at mennesker kan feriere med lavt utslipp i eget nærområde. 2025 var et rekordår i antall solgte overnattingsdøgn i Norge, med 15 prosents økning sammenlignet med 2019. 35 prosent av gjestene var utlendinger.
Samtidig ropes det varsku om naturens tilstand. Der mange turister møtes, slites stiene ned, vegetasjonen forsvinner, husdyrene plages, friluftslivets dugnadsånd presses til det ytterste, og historiene om turister som driter i både hager og steinrøyser virker endeløse.
Har Norge invitert verden på en fest vi egentlig ikke ønsker oss? Tåler norsk natur og kultur det som kommer?
UBALANSE. Hetebølger i Europa, krig nær Middelhavet, lav kronekurs og en generell attraksjon for arktisk natur har gjort det norske landskapet til en ettertraktet handelsvare.
– Det er hevet over enhver tvil at norsk reiseliv har gått igjennom en formidabel forandring, sier Gaute Svensson (49).
Han er førsteamanuensis ved Handelshøyskolen på Universitet i Tromsø (UiT) og jobber med temaer som reiseliv, friluftsliv og besøksforvaltning. I sitt arbeid ser han hvordan globale turisttrender påvirker norske småbygder. – Spesielt i Nord-Norge har vekstkurven vært bratt. Det er ikke bare kinesisk middelklasse som har nordlys på sine ønskelister. Nå er det mange som ønsker å assosiere seg med et rent og urørt Arktis, sier Svensson.
Et mer fleksibelt arbeidsliv, aldrende befolkning med mer fritid, økt bevissthet om naturens avstressende effekt og et ønske om å oppleve noe annet enn urbane miljøer er faktorer som gjør at flere turister ser til Norge. Nå mener mange at utviklingen har gått for langt.
– Det er ubalanse i systemet, påpeker Peter Fredman. 61-åringen er professor i naturbasert reiseliv ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) på Ås, hvor han var leder for BIOTOUR-prosjektet ved seksjon for økologi og naturforvaltning.
– Sentralt for reiselivet er destinasjonene. Altså den plassen turistene kommer for å oppleve, men du kan ikke bare se på destinasjonen. Du må også se på relasjonen til lokalsamfunnet, og på hvordan folk reiser til destinasjonene, og hvordan destinasjonene blir markedsført. Hvis man bare jobber for å tiltrekke seg så mange mennesker som mulig, mister man helheten av syne, og det ser vi nå på visse steder i Norge. LYS I NORD. Nord for Vesterålen, i Troms, har den økende turismen påvirket hele samfunnet. Ikke bare i bybildet i Tromsø, med sine mange asiatiske turister, utallige tur