Fagpressenytt

Det er nå snart sju år siden jeg ble pensjonist og sluttet som dosent ved Lovisenberg diakonale høgskole. Mitt faglige engasjement er fortsatt like sterkt uten at jeg derved har hatt den samme trangen til å kommunisere mine meninger offentlig. Det har jeg i dag.

Vi blir eldre og noen av oss rammes av alvorlig sykdom - sykdom som ikke kan helbredes og gjøre oss friske og der faglig omsorg og lindrende behandling blir en livsnødvendighet. Jeg har nære venner som er alvorlig syke og har i den sammenheng hatt mulighet til å lære det norske helsevesen å kjenne fra denne siden. Så langt har inntrykket vært svært godt. Men noe ganger glipper det, og da er det på sin plass å si ifra.

Et skjemavelde

En venninne av meg takket ja til en dagplass ved Lovi