I en tid sterkt preget av New Public Management, krav til gjennomstrømning, tellekantsystemer, publiseringsindikatorer og studiebarometre opplever mange høgskole- og universitetspedagoger arbeidshverdagen somkrevende.
Mange velger å følge strømmen, krysse av i skjemaene og ellers bare gjøre som man får beskjed om - men dette er også det samfunnet minst trenger. Vi i akademia må ta ansvar slik at det brukes tid og energi til å tenke utenfor boksen - og slik at vi utfordrer oss selv og studentene til å være kreative, selvstendige ognyskapende.
For glemmer akademia å utnytte sitt store tankemessige mangfold til å utfordre, utvikle og påvirke etablerte normer, former og overbevisning, så er dette første steg i retning en type ansvarsfraskrivelse samfunnet ikke ønsker.Pedagoger og ledere i sektoren må være bevisst på at vi er ansvarlige for egne valg og prioriteringer overfor unge studenter som har valgt å komme til høyere utdanning for å bygge på sin egenfremtid.
I møtet med morgendagens voksne har vi en viktig rolle og krevende oppgave å fylle, nemlig å legge til rette for at de kan tenke lengre enn vår generasjon har lyktes med og sånn sett være et forbilde forfremtiden.
Både utdannings- og forskningsmessig fokuserer Fakultet


































































































