Fagbladet
22.01.2018
En helsefagarbeider jobber 17 helger i året. Hva skal du ha for å gå glipp av enda en fredagskveld med familien?
På et vaktrom på Søbstad helsehus sitter seks kvinner i blå uniformer rundt et bord. De diskuterer og noterer. Det er en våt fredag i oktober, og klokka nærmer seg tre. For noen av dem venter en travel jobbhelg, mens andre kan se fram til taco, gullrekka og sofakroken i kveld.
- Det er greit å jobbe helg, men det er travelt. Det er gjerne færre kjente fjes på jobb i helgene. I tillegg kommer det nye pasienter midt i vaktskiftet, sier hjelpepleier Liv Grubba, som får en statusrapport fra kollegaene som har jobbet dagvakt, før hun selv skal gå løs på helga.
- HELGENE ER HELLIGE
I gangen utenfor står hjelpepleier og tillitsvalgt Kristin Solberg Nordli og smiler. Om ikke mange minuttene kan hun sette seg i bilen og reise hjem.
- I helga skal jeg se datteren min spille håndballkamp. Det er veldig artig, og det er alltid litt trist å gå glipp av kamper når jeg jobber helg, sier hun.
Kollega Eli Foss skal bruke frihelga til å legge nytt gulv.
- Men trenger vi egentlig å finne på så mye? Det er godt bare å ha fri, mener hun.
Som helsefagarbeidere flest jobber de fast ansatte ved Søbstad hver tredje helg - totalt 17 helger i året.
- For oss er frihelgene hellige. Skal jeg jobbe en ekstra helg, må det kjennes på lommeboka. For eksempel at du har råd til å ta med familien ut for å spise eller ta en helgetur til London etter et par ekstra helger. I dag er helgevaktene for dårlig betalt til at jeg vil ta på meg ekstravakter, sier Solberg Nordli.
FORSKERE VIL HA MER HELGEJOBBING
Både forskere, arbeidstakerorganisasjoner og arbeidsgivere mener at de som har fast jobb i helsesektoren, må jobbe mer helg hvis målet om heltid skal nås. - For det første handler det om å heve kvaliteten på tjenestetilbudet i helgene. I dag er det altfor mange vikarer og folk i små deltidsstillinger på jobb, sier forsker Leif Moland ved forskningsstiftelsen Fafo.
Han påpeker at det er bedre for bruke
Gå til mediet- Det er greit å jobbe helg, men det er travelt. Det er gjerne færre kjente fjes på jobb i helgene. I tillegg kommer det nye pasienter midt i vaktskiftet, sier hjelpepleier Liv Grubba, som får en statusrapport fra kollegaene som har jobbet dagvakt, før hun selv skal gå løs på helga.
- HELGENE ER HELLIGE
I gangen utenfor står hjelpepleier og tillitsvalgt Kristin Solberg Nordli og smiler. Om ikke mange minuttene kan hun sette seg i bilen og reise hjem.
- I helga skal jeg se datteren min spille håndballkamp. Det er veldig artig, og det er alltid litt trist å gå glipp av kamper når jeg jobber helg, sier hun.
Kollega Eli Foss skal bruke frihelga til å legge nytt gulv.
- Men trenger vi egentlig å finne på så mye? Det er godt bare å ha fri, mener hun.
Som helsefagarbeidere flest jobber de fast ansatte ved Søbstad hver tredje helg - totalt 17 helger i året.
- For oss er frihelgene hellige. Skal jeg jobbe en ekstra helg, må det kjennes på lommeboka. For eksempel at du har råd til å ta med familien ut for å spise eller ta en helgetur til London etter et par ekstra helger. I dag er helgevaktene for dårlig betalt til at jeg vil ta på meg ekstravakter, sier Solberg Nordli.
FORSKERE VIL HA MER HELGEJOBBING
Både forskere, arbeidstakerorganisasjoner og arbeidsgivere mener at de som har fast jobb i helsesektoren, må jobbe mer helg hvis målet om heltid skal nås. - For det første handler det om å heve kvaliteten på tjenestetilbudet i helgene. I dag er det altfor mange vikarer og folk i små deltidsstillinger på jobb, sier forsker Leif Moland ved forskningsstiftelsen Fafo.
Han påpeker at det er bedre for bruke
