NFF-magasinet
15.12.2018
1. mai-parolen fra 1967 viser hvor lenge kampen mot privat isering, outsourcing og konkurranseutsetting har vart. Den er minst like intens i dag.
■ MERETE JANSEN, KATHARINA DALE HÅKONSEN, NINA HANSSEN, MORTEN HANSEN OG KAI HOVDEN (tekst) merete.jansen@lomedia.no, katharina@lomedia.no, nina.hanssen@lomedia.no, morten@lomedia.no, kai@lomedia.no
Regjeringen ønsker å slippe flere private selskaper inn i offentlig sektor. Det skjer både i det stille og som skandaler, som med Veirenos søppeleksperiment i Oslo. Utslagene av privatisering kan bli brutale, som for renholderne i Forsvarsbygg.
Spørsmålet om privatisering og konkurranseutsetting har vært en lang kamp for mange forbund i LO. Parolen fra 1967 er like aktuell i dag.
Men hvordan merkes det? Og hva kan man gjøre for å begrense privatisering når regjeringen ønsker det så sterkt? Og hva kan man lære fra det private?
Vi har spurt en rekke topptillitsvalgte i ulike LO-forbund.
Et generelt press. NTLs leder Kjersti Barsok merker privatiseringsiveren på flere måter: outsourcing av renhold og kantiner, større press mot IKT-tjenester og stor bruk av innleide konsulenter. Blant annet.
- Det er et generelt press på de funksjonene som arbeidsgiver kanskje ikke definerer som kjerneoppgavene, men som vi mener er en viktig del av helheten i arbeidsfellesskapet og som er tjenester man er helt avhengige av for å få arbeidsplassene til å fungere, sier hun.
Hun råder tillitsvalgte til å stille spørsmål med en gang noe slikt dukker opp: Hvorfor det? Hva skal man oppnå, hvorfor skal vi gjøre dette? Vil man få bedre tjenester ut av det?
- Erfaringen vår er at det ofte brukes økonomiske argumenter, man skal spare penger. Da må man be om å få se tall, og erfaringen er at det kan være vanskelig å få. Man må grave i det, sier hun.
Hun avviser ikke at staten kan lære noe fra det private.
- Alt er ikke perfekt noe sted. Men man må ha med seg den grunnleggende forståelsen av hva offentlig sektor er og hva som er formålet med de tjenestene vi skal levere, sier Barsok. Hun legger til at det finnes steder i privat sektor der de får til et bedre partssamarbeid og hvor ledelsen erkjenner verdien av fagforeninger på en annen måte enn hva mange av hennes egne tillitsvalgte opplever fra sine arbeidsgivere.
Arbeidsvilkår. Forbundsleder Mette Nord
Les opprinnelig artikkelRegjeringen ønsker å slippe flere private selskaper inn i offentlig sektor. Det skjer både i det stille og som skandaler, som med Veirenos søppeleksperiment i Oslo. Utslagene av privatisering kan bli brutale, som for renholderne i Forsvarsbygg.
Spørsmålet om privatisering og konkurranseutsetting har vært en lang kamp for mange forbund i LO. Parolen fra 1967 er like aktuell i dag.
Men hvordan merkes det? Og hva kan man gjøre for å begrense privatisering når regjeringen ønsker det så sterkt? Og hva kan man lære fra det private?
Vi har spurt en rekke topptillitsvalgte i ulike LO-forbund.
Et generelt press. NTLs leder Kjersti Barsok merker privatiseringsiveren på flere måter: outsourcing av renhold og kantiner, større press mot IKT-tjenester og stor bruk av innleide konsulenter. Blant annet.
- Det er et generelt press på de funksjonene som arbeidsgiver kanskje ikke definerer som kjerneoppgavene, men som vi mener er en viktig del av helheten i arbeidsfellesskapet og som er tjenester man er helt avhengige av for å få arbeidsplassene til å fungere, sier hun.
Hun råder tillitsvalgte til å stille spørsmål med en gang noe slikt dukker opp: Hvorfor det? Hva skal man oppnå, hvorfor skal vi gjøre dette? Vil man få bedre tjenester ut av det?
- Erfaringen vår er at det ofte brukes økonomiske argumenter, man skal spare penger. Da må man be om å få se tall, og erfaringen er at det kan være vanskelig å få. Man må grave i det, sier hun.
Hun avviser ikke at staten kan lære noe fra det private.
- Alt er ikke perfekt noe sted. Men man må ha med seg den grunnleggende forståelsen av hva offentlig sektor er og hva som er formålet med de tjenestene vi skal levere, sier Barsok. Hun legger til at det finnes steder i privat sektor der de får til et bedre partssamarbeid og hvor ledelsen erkjenner verdien av fagforeninger på en annen måte enn hva mange av hennes egne tillitsvalgte opplever fra sine arbeidsgivere.
Arbeidsvilkår. Forbundsleder Mette Nord
