Jenta (15) vi omtaler i denne saken bor på en barnevernsinstitusjon. Hun har tidligere vært kidnappet fra barnevernet og bortført med makt. Nå bor hun på adressesperre strengt fortrolig, kode 6. Fylkesnemnda har bestemt at foreldrene ikke har rett til å vite hvor hun er. Barnevernet har ut fra vedtaket vurdert at hun må leve i skjul, med samfunnets strengeste grad av beskyttelse. Hun har byttet etternavn og har brutt med gamle venner så de ikke kan trues til å fortelle hvor hun er. Hun står ikke på klasselisten, og posten leveres i et departement. Sammen med barnevernet har hun laget en dekkhistorie. Ingen skal vite hva hun har opplevd eller hvem hun er.
- Hun lever med frykt for å bli avslørt og funnet. Det har enormt store omkostninger for et barn å leve i skjul. Hun er sint på de som har bestemt at alt må være så hemmelig, og hun er sint på foreldrene som har gjort henne så mye vondt og som ødelegger nå. Skal kode 6 fungere, må det evalueres jevnlig. Vi som har omsorgen, må få veiledning og sikkerhetsråd, sier leder og en miljøterapeut ved institusjonen Fontene besøker. De kan ikke stå frem med navn og bilde av hensyn til jenta.
Vil ha varslingsplikt
746 barn i Norge lever på hemmelig adresse. Nærmere halvparten av disse er i barnevernets omsorg, til sammen 308 stykker. Resten av barna som bor på hemmelig adresse, har fått adressesperre av politiet, og Kripos har ingen bekymringer for disse barna (se faktaramme).
I denne saken er politiet koblet på, men det er ingen selvfølge. Politioverbetjent i Felles enhet for etterretning og etterforskning i Oslo politidistrikt sier det kun er tilfeldigheter som avgjør om politiet får vite om barnevernets kode 6-saker. I dag lever 292 barn i barnevernet på denne koden. Ytterligere 16 barn i barnevernet lever på adressesperre kode 7.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
KRIPOS: Frode Gunnar Larsen leder avdelingen i Kripos som uttaler seg i denne saken.
Eirik Dahl Viggen
- Det er unntaksvis at politiet får vite hvilke barn barnevernet plasserer på hemmelig adresse, sier politioverbetjent i gruppa som arbeider med trusselutsatte personer. Han kan ikke fremstå med navn eller bilde av hensyn til jobben han gjør.
Oslo politidistrikt og Kripos mener barnevernet må få plikt til å varsle politiet. De har spilt dette i høringen til ny barnevernlov.
- Vi er ikke trygge på at det alltid er god nok sikkerhetstenkning i barnevernet. Det har vært tilfeller hvor barn har måttet flytte, fordi politiet har oppdaget at de bor et sted det ikke er trygt. Vi har etterretningskunnskap, lokalkunnskap og kulturforståelse om ulike miljøer. Det kan handle om hvem
