Advokatbladet
05.05.2016
Det skjedde igjen, i Brussel i påsken. Terror kommer til å skje igjen, et annen sted, på en litt annen annen måte, med nye gjerningspersoner. Det er det i praksis umulig å gardere seg mot.
Hver gang kommer likevel noen til å forlange at de politiske myndigheter foretar seg noe for at det ikke skal skje igjen.
Politikerne vil ønske å imøtekomme slike utopiske forventninger. Da velges den politisk billigste måten å demonstrere handlekraft på; å utvide politiog sikkerhetsmyndighetenes fullmakter til å overvåke befolkningen, i håp at man skal kunne luke ut den neste terroristen før han blir det.
Når jeg skriver «billigste», sikter det til at det i alle fall tilsynelatende ikke koster mer enn noen pennestrøk som vedtas som lov av Stortinget. Det det kan dessuten effektueres over natten - og flertallet av velgerne blir fornøyde. Helt til neste gang tilsvarende kriminalitet begås, på tross av lovgivningen som skulle forhindre det. «Kjedeligere», mer langsiktige og ressurskrevende forebyggingstiltak - hva enten det gjelder sosiale forhold i eget land eller sosiale og (geo)politiske forhold andre steder i verden - er ikke like salgbare.
I tiden etter terroranslaget i USA i 2001, har denne logikken dominert våre vestlige, politiske systemer. I Norge har den gjennom stadige, stykkvise og delte lovendringer ført oss dithen at Politiets sikkerhetstjeneste (PST) i dag har hva en av våre ledende professorer i strafferett, Erling
Gå til medietPolitikerne vil ønske å imøtekomme slike utopiske forventninger. Da velges den politisk billigste måten å demonstrere handlekraft på; å utvide politiog sikkerhetsmyndighetenes fullmakter til å overvåke befolkningen, i håp at man skal kunne luke ut den neste terroristen før han blir det.
Når jeg skriver «billigste», sikter det til at det i alle fall tilsynelatende ikke koster mer enn noen pennestrøk som vedtas som lov av Stortinget. Det det kan dessuten effektueres over natten - og flertallet av velgerne blir fornøyde. Helt til neste gang tilsvarende kriminalitet begås, på tross av lovgivningen som skulle forhindre det. «Kjedeligere», mer langsiktige og ressurskrevende forebyggingstiltak - hva enten det gjelder sosiale forhold i eget land eller sosiale og (geo)politiske forhold andre steder i verden - er ikke like salgbare.
I tiden etter terroranslaget i USA i 2001, har denne logikken dominert våre vestlige, politiske systemer. I Norge har den gjennom stadige, stykkvise og delte lovendringer ført oss dithen at Politiets sikkerhetstjeneste (PST) i dag har hva en av våre ledende professorer i strafferett, Erling
