Uttalelsen er utarbeidet av Advokatforeningens hovedstyre etter at det ble kjent at et flertall på Stortinget vil gå imot enhver endring av domstolstrukturen.
Foreningen tar ikke standpunkt til forslagene om ny domstolstruktur fra Domstolkommisjonen og regjeringen. Som vedlegg oversender Advokatforeningen en rekke interne høringsuttalelser fra lokale kretser og lovutvalg som den mener «er egnet til å øke forståelsen av hvor viktig domstolen er, og kanskje også til å øke det politiske engasjementet i domstolens driftsvilkår».
Den interne høringen ble gjennomført før stortingsflertallet i praksis parkerte domstolreformen.
De to lovutvalgene som har uttalt seg ønsker en reform velkommen, mens ni kretser er skeptiske, eller helt negative, til å slå sammen domstoler. Foreningen har nitten kretser.
Se kortversjoner av vedleggene lenger ned i saken.
- Deler Domstolkommisjonens ambisjoner
I høringsuttalelsen skriver foreningen om domstolenes viktige rolle i samfunnet, om det foreningen kaller systematisk underfinansiering av domstolene over tid, om sammenhengen mellom en god rettsstat og et velfungerende samfunns- og næringsliv, og om behovet for å utrede hvordan domstolene bør organiseres.
Flertallet på Stortinget vil stemme nei til ny domstolstruktur
«En god struktur er en av flere forutsetninger for at domstolen skal kunne fylle sin rolle. Nå virker det som flertallet på Stortinget har besluttet at denne viktige forutsetningen likevel ikke skal gjennomgås. Da må alle andre forutsetninger sees på med tilsvarende økt engasjement. Eller sagt på en annen måte; da må domstolens økonomi og øvrige ressurser styrkes desto mer», heter det i uttalelsen.
Og videre at «Domstolkommisjonens ambisjoner om å møte domstolenes utfordringer, deles fullt ut av Advokatforeningen».
«Det bør vurderes om større organisasjoner kan gi mer fleksible og sterke fagmiljøer, og hensyn som rettsenhet, uavhengighet og likebehandling kan gi gode argumenter for dette», skriver foreningen.
- Svekker domstolens evne til å kontrollere storting og regjering
Kravene til domstolenes virksomhet og domstolens funksjon i samfunnet er alt for sjelden fremme i den politiske debatten, mener foreningen.
«Det er vårt inntrykk at den første og den andre statsmakt ikke ofte finner anledning til å diskutere den tredje statsmakt - utover nettopp et ønske om å spare penger. Derigjennom svekkes domstolens evne til å kontrollere de to første statsmaktene. Vi skal ikke antyde at dette gjøres bevisst, men savner en politisk bevissthet om det motsatte hensyn: Domstolen har et betydelig samfunnsansvar, inkludert et konstitusjonelt kontrollansvar, som lider under manglende bevilgninger.»
Les også:
Sier nei til massivt domstol-kutt - vil beholde alle 69 rettssteder
Juridisk miljøer på flyttefot
Advokater i Oslo og storbyene og advokater i mindre kretser på kan ha helt ulike perspektiver på mulige strukturendringer, og lokalmiljøer som mister domstolen kan få stor betydning for levekår og livskvalitet, påpeker foreningen.
«Der du finner en domstol finner du også et advokatkontor, kanskje også et lensmannskontor, tolker og andre profesjoner som inngår i domstolenes daglige virksomhet. De som bemanner disse tjenestene er ofte lokale ressurspersoner; de sitter i styrer i idrettslag og lokale bedrifter, de har et nettverk inn mot nasjonal politikk og storsamfunn, de engasjerer seg i kommunestyret og så videre.
En endring av domstolstruktur kan sette et helt juridisk miljø, med ulike yrker og med en rekke ressurspersoner, på det flyttelasset so