Fagbladet
27.04.2020
Da jeg vokste opp fantes det ikke leggetider. I alle fall ikke hjemme hos oss. Det betyr ikke at jeg var uten grenser. Jeg ble beordret i seng når foreldrene mine syntes det var på tide.
Men med en far som var journalist ble det «deadline» jeg måtte forholde meg til, for eksempel på fredagskvelden uten å få lov å se detektimen.
Dårlig gjort! Men deadline var siste frist, enten jeg likte det eller ikke.
Etter som årene gikk ble nok min deadline mer utflytende på samme måte som hos de fleste
Gå til medietDårlig gjort! Men deadline var siste frist, enten jeg likte det eller ikke.
Etter som årene gikk ble nok min deadline mer utflytende på samme måte som hos de fleste
