Fri tanke
11.09.2017
Her er litt av historien om de norske sekulære muslimene som ikke ville finne seg i å bli representert av imamer.
- Hvordan ville du som nordmann følt det hvis du bodde i et muslimsk land, og så ble du representert bare av prester i mediene?
ÅRET VAR 2007 og spørsmålet ble stilt i forbindelse med oppstarten av en ny organisasjon i Norge, «LIM - Likhet i mangfoldet». Grunnholdningen var at slett ikke alle med bakgrunn fra muslimske land er troende muslimer. Mange er ateister, sekulære, humanister og religionskritikere. I tillegg ble det hevdet at veldig mange av de som regnes som troende muslimer har omtrent det samme forholdet til islam som et gjennomsnittlig medlem i Den norske kirke har til kristendommen; Ja, de er kanskje muslimer teknisk sett, men bryr seg veldig lite om det. I 2007 kom det blant annet en undersøkelse som viste at 70 prosent av muslimer i Norge sjelden eller aldri går i moskeen.
Til tross for dette var det for ti år siden nesten utelukkende konservative imamer som ble invitert av mediene for å uttale seg på vegne av den norske muslimske befolkningen.
«Frem til i dag har nordmenn med bakgrunn i muslimske land nærmest utelukkende blitt representert av religiøse organisasjoner. En stor andel muslimer har ennå ikke kommet til orde i samfunnsdebatten. Nå er tiden overmoden for en forandring», het det i pressemeldingen fra initiativtakerne Walid al-Kubaisi og Sara Azmeh Rasmussen i april 2007.
DET FØRSTE INITIATIVET strandet på personmotsetninger, men ideen forsvant ikke. I 2009 begynte blant andre Sylo Taraku, som kom til Norge i 1992 som asylsøker fra Kosovo, et arbeid med å forene de sekulære muslimene nok en gang. I januar 2010 oppstod navnet «LIM» på nytt, men denne gangen stod forkortelsen for «Likestilling. Integrering. Mangfold».
- Det er urimelig at det alltid skal være de religiøse som uttaler seg på vegne av innvandrerne, så lenge mange blant «innvandrerne» ikke er mer religiøse enn gjennomsnittet av etniske nordmenn, sa Tina Shagufta Kornmo til Fritanke.no i forbindelse med lanseringen. Kornmo var leder mens Taraku først var talsperson, etterhvert generalsekretær, i LIM.
Budskapet om å gi de ikke-religiøse muslimene en stemme var altså intakt i 2009. I tillegg ønsket LIM å jobbe for forståelse, samarbeid og dialog for å bygge ned fordommer og konflikter mellom det muslimske og det ikke-muslimske Norge.
SÅ SPOLER VI ÅTTE ÅR FRAMOVER. I mellomtiden har vi vært gjennom det verste terrorangrepet på norsk jord siden andre verdenskrig, samt en rekke brutale islamistiske terrorangrep i Europa med en påfølgende skarpere kritikk av islam og muslimsk kultur i offentligheten.
LIM finnes fortsatt. Det skulle bare mange. Saken organisasjonen ble grunnlagt på er kanskje mer aktuell enn noen gang. Og ikke nok med det: Det siste året har det poppet opp flere sekulær-muslimske organisasjoner, blant annet «SSI - Senter for sekulær integrering», «SEFF - Sekulær feministisk front» og «Ex-muslims of Norway». Vi skal komme tilbake til dem alle sammen.
Først gir vi ordet til Æsæl Manouchehri. Hun er i dag generalsekretær i LIM. Selv om hennes organisasjon ikke lenger er den eneste som representerer bevegelsen, synes hun det nye mangfoldet er helt utmerket.
- Hvis vi skulle insistere på at LIM skulle være det eneste talerøret for sekulære muslimer, tror jeg vi hadde gått glipp av mye engasjement. Folk er forskjellige og liker å jobbe på ulike måter. Det er bedre at folk utnytter engasjementet sitt som de vil. Det viser at flere engasjerer seg mot den radikaliseringen vi ser blant muslimer, sier hun.
MANOUCHEHRI TROR utviklingen er på rett vei, og at stadig flere greier å bryte med den sosiale kontrollen og de tradisjonelle verdiene som preger de muslimske miljøene.
- Jo flere som bryter ut og tar et oppgjør med undertrykkende strukturer, jo lettere blir det for andre. Jeg mener vi ser gode bevegelser i de muslimske miljøene nå, men det er selvsagt også smågrupper som går i en ekstremistisk retning. For eksempel er det sunt at mange bryter med Islamsk Råd. De har beveget seg i en fundamentalistisk retning som ikke er representativ for muslimer i Norge, sier hun.
LIM og Manouchehri vil bidra til frigjøring ved å kritisere undertrykkend
Gå til medietÅRET VAR 2007 og spørsmålet ble stilt i forbindelse med oppstarten av en ny organisasjon i Norge, «LIM - Likhet i mangfoldet». Grunnholdningen var at slett ikke alle med bakgrunn fra muslimske land er troende muslimer. Mange er ateister, sekulære, humanister og religionskritikere. I tillegg ble det hevdet at veldig mange av de som regnes som troende muslimer har omtrent det samme forholdet til islam som et gjennomsnittlig medlem i Den norske kirke har til kristendommen; Ja, de er kanskje muslimer teknisk sett, men bryr seg veldig lite om det. I 2007 kom det blant annet en undersøkelse som viste at 70 prosent av muslimer i Norge sjelden eller aldri går i moskeen.
Til tross for dette var det for ti år siden nesten utelukkende konservative imamer som ble invitert av mediene for å uttale seg på vegne av den norske muslimske befolkningen.
«Frem til i dag har nordmenn med bakgrunn i muslimske land nærmest utelukkende blitt representert av religiøse organisasjoner. En stor andel muslimer har ennå ikke kommet til orde i samfunnsdebatten. Nå er tiden overmoden for en forandring», het det i pressemeldingen fra initiativtakerne Walid al-Kubaisi og Sara Azmeh Rasmussen i april 2007.
DET FØRSTE INITIATIVET strandet på personmotsetninger, men ideen forsvant ikke. I 2009 begynte blant andre Sylo Taraku, som kom til Norge i 1992 som asylsøker fra Kosovo, et arbeid med å forene de sekulære muslimene nok en gang. I januar 2010 oppstod navnet «LIM» på nytt, men denne gangen stod forkortelsen for «Likestilling. Integrering. Mangfold».
- Det er urimelig at det alltid skal være de religiøse som uttaler seg på vegne av innvandrerne, så lenge mange blant «innvandrerne» ikke er mer religiøse enn gjennomsnittet av etniske nordmenn, sa Tina Shagufta Kornmo til Fritanke.no i forbindelse med lanseringen. Kornmo var leder mens Taraku først var talsperson, etterhvert generalsekretær, i LIM.
Budskapet om å gi de ikke-religiøse muslimene en stemme var altså intakt i 2009. I tillegg ønsket LIM å jobbe for forståelse, samarbeid og dialog for å bygge ned fordommer og konflikter mellom det muslimske og det ikke-muslimske Norge.
SÅ SPOLER VI ÅTTE ÅR FRAMOVER. I mellomtiden har vi vært gjennom det verste terrorangrepet på norsk jord siden andre verdenskrig, samt en rekke brutale islamistiske terrorangrep i Europa med en påfølgende skarpere kritikk av islam og muslimsk kultur i offentligheten.
LIM finnes fortsatt. Det skulle bare mange. Saken organisasjonen ble grunnlagt på er kanskje mer aktuell enn noen gang. Og ikke nok med det: Det siste året har det poppet opp flere sekulær-muslimske organisasjoner, blant annet «SSI - Senter for sekulær integrering», «SEFF - Sekulær feministisk front» og «Ex-muslims of Norway». Vi skal komme tilbake til dem alle sammen.
Først gir vi ordet til Æsæl Manouchehri. Hun er i dag generalsekretær i LIM. Selv om hennes organisasjon ikke lenger er den eneste som representerer bevegelsen, synes hun det nye mangfoldet er helt utmerket.
- Hvis vi skulle insistere på at LIM skulle være det eneste talerøret for sekulære muslimer, tror jeg vi hadde gått glipp av mye engasjement. Folk er forskjellige og liker å jobbe på ulike måter. Det er bedre at folk utnytter engasjementet sitt som de vil. Det viser at flere engasjerer seg mot den radikaliseringen vi ser blant muslimer, sier hun.
MANOUCHEHRI TROR utviklingen er på rett vei, og at stadig flere greier å bryte med den sosiale kontrollen og de tradisjonelle verdiene som preger de muslimske miljøene.
- Jo flere som bryter ut og tar et oppgjør med undertrykkende strukturer, jo lettere blir det for andre. Jeg mener vi ser gode bevegelser i de muslimske miljøene nå, men det er selvsagt også smågrupper som går i en ekstremistisk retning. For eksempel er det sunt at mange bryter med Islamsk Råd. De har beveget seg i en fundamentalistisk retning som ikke er representativ for muslimer i Norge, sier hun.
LIM og Manouchehri vil bidra til frigjøring ved å kritisere undertrykkend
